1 And Jehovah answered Job out of the whirlwind and said,
2 Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Gird up now thy loins like a man; and I will demand of thee, and inform thou me.
4 Where wast thou when I founded the earth? Declare, if thou hast understanding.
5 Who set the measures thereof-if thou knowest? or who stretched a line upon it?
6 Whereupon were the foundations thereof sunken? or who laid its corner-stone,
7 When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 And who shut up the sea with doors, when it burst forth, issuing out of the womb?
9 When I made the cloud its garment, and thick darkness a swaddling band for it;
10 When I cut out for it my boundary, and set bars and doors,
11 And said, Hitherto shalt thou come and no further, and here shall thy proud waves be stayed?
12 Hast thou since thy days commanded the morning? hast thou caused the dawn to know its place,
13 That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked might be shaken out of it?
14 It is changed like the signet-clay; and {all things} stand forth as in a garment:
15 And from the wicked their light is withholden, and the uplifted arm is broken.
16 Hast thou entered as far as the springs of the sea? and hast thou walked in the recesses of the deep?
17 Have the gates of death been revealed unto thee? and hast thou seen the gates of the shadow of death?
18 Hath thine understanding compassed the breadths of the earth? Declare if thou knowest it all.
19 Where is the way to where light dwelleth? and the darkness, where is its place,
20 That thou shouldest take it to its bound, and that thou shouldest know the paths to its house?
21 Thou knowest, for thou wast then born, and the number of thy days is great!
22 Hast thou entered into the storehouses of the snow, and hast thou seen the treasuries of the hail,
23 Which I have reserved for the time of distress, for the day of battle and war?
24 By what way is the light parted, {and} the east wind scattered upon the earth?
25 Who hath divided a channel for the rain-flood, and a way for the thunder's flash;
26 To cause it to rain on the earth, where no one is; on the wilderness wherein there is not a man;
27 To satisfy the desolate and waste {ground}, and to cause the sprout of the grass to spring forth?
28 Hath the rain a father? or who begetteth the drops of dew?
29 Out of whose womb cometh the ice? and the hoary frost of heaven, who bringeth it forth?
30 When the waters lie hidden as in stone, and the face of the deep holdeth fast together.
31 Canst thou fasten the bands of the Pleiades, or loosen the cords of Orion?
32 Dost thou bring forth the constellations each in its season? or dost thou guide the Bear with her sons?
33 Knowest thou the ordinances of the heavens? dost thou determine their rule over the earth?
34 Dost thou lift up thy voice to the clouds, that floods of waters may cover thee?
35 Dost thou send forth lightnings that they may go, and say unto thee, Here we are?
36 Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the mind?
37 Who numbereth the clouds with wisdom? or who poureth out the bottles of the heavens,
38 When the dust runneth as into a molten mass, and the clods cleave fast together?
39 Dost thou hunt the prey for the lioness, and dost thou satisfy the appetite of the young lions,
40 When they crouch in {their} dens, {and} abide in the thicket to lie in wait?
41 Who provideth for the raven his food, when his young ones cry unto *God, {and} they wander for lack of meat?
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?