1 Surely there is a vein for the silver, and a place for gold which they refine;
2 Iron is taken out of the dust, and copper is molten out of the stone.
3 {Man} putteth an end to the darkness, and exploreth to the utmost limit, the stones of darkness and of the shadow of death.
4 He openeth a shaft far from the inhabitants {of the earth}: forgotten of the foot, they hang suspended; away below men they hover.
5 As for the earth, out of it cometh bread, and underneath it is turned up as by fire;
6 The stones of it are the place of sapphires, and it hath dust of gold.
7 It is a path no bird of prey knoweth, and the vulture's eye hath not seen it;
8 The proud beasts have not trodden it, nor the fierce lion passed over it.
9 {Man} putteth forth his hand upon the flinty rock, he overturneth the mountains by the root.
10 He cutteth out channels in the rocks, and his eye seeth every precious thing.
11 He bindeth the streams that they drip not, and what is hidden he bringeth forth to light.
12 But wisdom, where shall it be found? and where is the place of understanding?
13 Man knoweth not the value thereof; and it is not found in the land of the living.
14 The deep saith, It is not in me; and the sea saith, It is not with me.
15 Choice gold cannot be given for it, nor silver be weighed for its price.
16 It is not set in the balance with gold of Ophir, with the precious onyx, and the sapphire.
17 Gold and glass cannot be compared to it, nor vessels of fine gold be its exchange.
18 Corals and crystal are no more remembered; yea, the acquisition of wisdom is above rubies.
19 The topaz of Ethiopia shall not be compared to it, neither shall it be set in the balance with pure gold.
20 Whence then cometh wisdom? and where is the place of understanding?
21 For it is hidden from the eyes of all living, and concealed from the fowl of the heavens.
22 Destruction and death say, We have heard its report with our ears.
23 God understandeth the way thereof, and he knoweth its place:
24 For he looketh to the ends of the earth, he seeth under the whole heaven.
25 In making a weight for the wind, and meting out the waters by measure,
26 In appointing a statute for the rain, and a way for the thunder's flash:
27 Then did he see it, and declare it; he established it, yea, and searched it out;
28 And unto man he said, Lo, the fear of the Lord, that is wisdom; and to depart from evil is understanding.
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.