1 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!
2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;
3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.
4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.
5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.
6 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?
7 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?
8 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?
9 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.
10 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;
11 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.
12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.
13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!
14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.
15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;
17 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.
18 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;
19 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.
20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!
21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.
22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
23 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?
24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,
25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.
26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!
27 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!
28 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.
29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!
30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;
32 og profeters ånder er profeter lydige;
33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
34 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.
35 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.
36 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?
37 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.
38 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.
39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;
40 men la alt skje sømmelig og med orden!
1 Appliquez-vous à la charité; désirez aussi avec ardeur les dons spirituels, mais surtout celui d'interpréter les Écritures.
2 Car celui qui parle une langue d'un peuple étranger, ne parle pas des hommes, mais de Dieu, et si personne ne le comprend, il prononce pour lui-même des secrets de vanité dans son esprit.
3 Mais celui qui interprète les Écritures, élève, encourage et console les frères.
4 Celui qui parle un langage étranger, s'élève lui-même; mais celui qui interprète les Écritures, élève l'Église.
5 Je souhaite que vous parliez tous les langages de la terre, mais surtout que vous interprétiez les Écritures; car celui qui interprète, est plus grand que celui qui parle les langages des différents peuples, à moins qu'il ne les traduise, afin que l'Église en reçoive de l'accroissement.
6 Maintenant, frères, si je venais parmi vous en parlant des langages inconnues, à quoi vous serais-je utile, si je ne vous adressais des paroles de révélation, ou de science, ou d'interprétation, ou de doctrine?
7 De même, si les choses inanimées qui rendent un son, soit une flûte, soit une harpe, ne forment pas des tons distincts, comment connaîtra-t-on ce qui est joué sur la flûte, ou sur la harpe?
8 Et si la trompette rend un son confus, qui se préparera au combat?
9 Vous, de même, si vous faites un discours en parlant un langage étranger qui ne puisse être compris, comment saura-t-on ce que vous dites? car vous parlerez en l'air.
10 Combien, par exemple, n'y a-t-il pas de sortes de langages dans le monde? Et aucun d'eux ne serait sans signification?
11 Si donc je ne sais ce que ces mots signifient, je serai un barbare pour celui qui parle, et celui qui parle sera un barbare pour moi.
12 Ainsi, puisque vous désirez avec ardeur les dons spirituels, cherchez à en avoir abondamment pour l'accroissement de l'Église.
13 C'est pourquoi, que celui qui parle un langage étranger, prie pour qu'il puisse le traduire.
14 Car, si je prie dans un langage inconnu, mon esprit prie, mais mon intelligence est sans fruit.
15 Qu'y a-t-il donc à faire? Je prierai par l'Esprit, et je prierai aussi par l'intelligence. Je chanterai par l'Esprit, et je chanterai aussi par l'intelligence.
16 Autrement, si tu exalte avec l'Esprit, comment celui qui tient la place d'un ignorant répondra-t-il l'Amen à ton action de grâces, puisqu'il ne sait pas ce que tu dis?
17 Il est vrai que tes actions de grâces sont excellentes; mais les autres n'en sont pas édifiés.
18 Je rends grâces à mon Dieu, de ce que je parle plus de langages que vous tous;
19 Mais j'aime mieux prononcer dans l'Église cinq paroles par mon intelligence, afin d'instruire aussi les autres, que dix mille paroles dans un langage inconnu.
20 Frères, ne soyez pas des enfants sans intelligence; pourquoi seriez-vous des enfants malicieux et des hommes matures quant à la compréhension ?
21 Il est écrit dans la loi: Je parlerai à ce peuple par des gens d'une autre langue, et par des lèvres étrangères, et même ainsi ils ne m'écouteront point, dit le Seigneur.
22 Ainsi donc les langages étrangers sont un signe provisoire, non pour les croyants, mais pour les juifs incrédules; au lieu que l'interprétation est un signe provisoire, non pour les incrédules, mais pour les croyants.
23 Si donc toute l'Église est assemblée en un même lieu, et que tous parlent différents langages, et que des gens du commun peuple, ou des incrédules y entrent, ne diront-ils pas que vous avez perdu le sens?
24 Mais si tous interprètent les Écritures, et qu'il entre un incrédule, ou un ignorant, il est convaincu par tous, il est jugé par tous;
25 Et ainsi les secrets de son cœur sont manifestés, et ainsi se prosternant la face contre terre, il adorera Dieu, et publiera que Dieu est véritablement au milieu de vous.
26 Que faut-il donc, frères? Lorsque vous vous assemblez, chacun a-t-il un psaume, ou une doctrine, un langage étranger, une révélation, une interprétation? Que tout se fasse pour l'édification.
27 S'il y en a qui parlent le langage d'un peuple étranger, qu'il n'y en ait que deux ou trois, tout au plus, et l'un après l'autre; et qu'il y en ait un qui traduise.
28 S'il n'y a point de traducteur, que celui qui parle se taise dans l'Église, et qu'il parle à Dieu en lui-même.
29 Qu'il n'y ait aussi que deux ou trois interprètes des Écritures qui parlent, et que les autres jugent.
30 Et si un autre qui est présent a une révélation, que le premier se taise.
31 Car vous pouvez tous interpréter les Écritures l'un après l'autre, afin que tous apprennent, et que tous soient exhortés.
32 Or, les esprits des interprètes sont soumis aux interprètes;
33 Car Dieu n'est point l'auteur de la confusion, mais de la paix. Comme on le voit dans toutes les Églises des saints,
34 Que vos femmes gardent le calme dans les Églises, parce qu'il ne leur est pas permis de converser; et qu'elles soient soumises, comme la loi le dit aussi.
35 Si elles veulent s'instruire sur quelque chose, qu'elles interrogent leurs maris à la maison; car il n'est pas bienséant aux femmes de discourir dans l'Église.
36 Est-ce de vous que la Parole de Dieu est venue, ou n'est-elle parvenue qu'à vous seuls?
37 Si quelqu'un croit être interprète, ou spirituel, qu'il reconnaisse que les choses que je vous écris sont des commandements du Seigneur.
38 Et si quelqu'un est illettré, qu'il soit novice.
39 C'est pourquoi, frères, désirez avec ardeur d'interpréter les Écritures, et n'entravez point l’expression des langages étrangers.
40 Que toutes choses se fassent avec bienséance et avec ordre.