1 Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!

2 For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.

3 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;

4 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

5 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

6 Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.

7 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?

8 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

11 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

12 idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

13 Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

14 Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

15 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

16 Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!

17 Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.

18 Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;

19 men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;

20 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

21 Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?

1 Que chacun donc nous regarde comme des serviteurs de Christ et des dispensateurs des mystères de Dieu.

2 Mais au reste, ce qu'on demande des dispensateurs, c'est que chacun soit trouvé fidèle.

3 Pour moi, il m'importe fort peu d'être jugé par vous, ou par un tribunal humain; et je ne me juge pas non plus moi-même.

4 Car je ne me sens coupable de rien; pour cela, néanmoins, je ne suis pas justifié; mais celui qui me juge, c'est le Seigneur.

5 C'est pourquoi, ne jugez de rien avant le temps, jusqu'à ce que vienne le Seigneur, qui mettra en évidence les choses cachées dans les ténèbres, et qui manifestera les desseins des cœurs; et alors Dieu donnera à chacun sa louange.

6 Or, mes frères, je me suis appliqué ces choses, ainsi qu'à Apollos, à cause de vous, afin que vous appreniez en nos personnes à ne pas penser au-delà de ce qui est écrit, afin que nul de vous ne mette son orgueil en l'un pour s'élever contre l'autre.

7 Car qui est-ce qui te distingue? Et qu'as-tu, que tu ne l'aies reçu? Et si tu l'as reçu, pourquoi t'en glorifies-tu, comme si tu ne l'avais point reçu?

8 Vous êtes déjà rassasiés, vous êtes déjà riches, vous régnez sans nous. Et plût à Dieu que vous régnez, afin que nous régnions aussi avec vous!

9 Car je pense que Dieu nous a exposés, nous les apôtres, comme les derniers d'entre vous, comme des gens voués à la mort, nous faisant servir de spectacle au monde, et aux messagers de Dieu et aux hommes.

10 Nous sommes fous à cause de Christ, mais vous, vous êtes sages en Christ; nous sommes faibles mais vous êtes forts; vous êtes dans l'honneur, mais nous sommes dans le mépris.

11 Jusqu'à présent nous souffrons la faim et la soif, et nous sommes nus; on nous frappe au visage, et nous sommes errants çà et là;

12 Nous nous fatiguons en travaillant de nos propres mains; outragés, nous bénissons; persécutés, nous le supportons;

13 Calomniés, nous prions; nous sommes jusqu'à présent comme les balayures du monde, le rebut de tous.

14 Je n'écris point ces choses pour vous faire honte; mais je vous avertis comme mes chers enfants.

15 Car, vous auriez dix mille maîtres en Christ, que vous n'auriez pas plusieurs pères; car c'est moi qui vous ai engendrés en Jésus-Christ, par l'Évangile.

16 Je vous en supplie donc, soyez mes associés.

17 C'est pour cela que je vous ai envoyé Timothée, qui est mon fils bien-aimé et fidèle, dans le Seigneur; il vous fera ressouvenir de mes voies en Christ, et de quelle manière j'enseigne partout dans toutes les Églises.

18 Or, quelques-uns se sont enflés d'orgueil, comme si je ne devais pas venir chez vous.

19 Mais j'irai bientôt chez vous, si le Seigneur le veut, et je connaîtrai, non quelle est la parole de ceux qui sont enflés, mais leur pouvoir.

20 Car le royaume de Dieu consiste en puissance et non en paroles.

21 Que voulez-vous? Irai-je à vous avec la verge, ou avec charité, et dans un esprit de douceur?