1 I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

1 On entend dire de toutes parts qu'il y a parmi vous de l'impudicité, et une telle impudicité que, même parmi les Gentils, elle est inouïe; c'est que quelqu'un d'entre vous a la femme de son père.

2 Et vous êtes enflés d'orgueil! Et vous n'avez pas, au contraire, été dans l'affliction, afin que celui qui a commis cette action fût retranché du milieu de vous?

3 Pour moi, absent de corps, mais présent d'esprit, j'ai déjà jugé, comme si j'étais présent, celui qui a commis une telle action:

4 Au nom de notre Seigneur Jésus-Christ, vous et mon esprit étant assemblés, avec la puissance de notre Seigneur Jésus-Christ,

5 Qu'un tel homme soit livré à l’adversité de la loi, pour la destruction de la chair, afin que l'âme soit sauvé au jour du Seigneur Jésus.

6 Il ne vous convient pas de vous glorifier. Ne savez-vous pas qu'un peu de levain fait lever toute la pâte?

7 Purgez donc le vieux levain, afin que vous deveniez une nouvelle pâte, comme vous êtes sans levain; car Christ, notre Pâque, a été immolé pour nous.

8 C'est pourquoi, célébrons la fête, non avec le vieux levain, ni avec un levain de malice et de méchanceté, mais avec les pains sans levain de la sincérité et de la vérité.

9 Je vous ai écrit dans ma lettre de ne pas avoir de relation avec les dépravés;

10 Non pas absolument avec les dépravés de ce monde, ou avec les matérialistes et les profiteurs, ou les idolâtres; autrement, il vous faudrait sortir du monde;

11 Mais ce que je vous ai écrit, c'est que si quelqu'un qui se nomme frère est dépravé, ou égoïste, ou idolâtre, ou médisant, ou ivrogne, ou profiteur, vous n'ayez pas de relation avec lui, vous ne mangiez pas même avec un tel homme.

12 En effet, qu'ai-je à juger ceux du dehors? N'est-ce pas à vous de juger ceux du dedans?

13 Quant à ceux du dehors, Dieu les jugera. Retranchez donc le méchant du milieu de vous.