1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

1 Soyez mes imitateurs, comme je le suis aussi de Christ.

2 Frères, je vous loue de ce que vous vous souvenez de tout ce qui vient de moi, et de ce que vous retenez mes instructions telles que je vous les ai données.

3 Mais je veux que vous sachiez que Christ est le Chef de tout homme, et que l'homme est le chef de la femme, et que Dieu est le chef de Christ.

4 Tout homme qui prie ou qui prophétise, la tête couverte, déshonore son chef.

5 Mais toute femme mariée qui prie ou qui prophétise sans avoir la tête couverte, déshonore son chef; car c'est la même chose que si elle était rasée.

6 Et si la femme mariée n'est point couverte, qu'elle se coupe aussi les cheveux. Mais s'il est honteux pour une femme d'avoir les cheveux coupés, ou d'être rasée, qu'elle soit couverte.

7 Pour ce qui est de l'homme, il ne doit pas se couvrir la tête, puisqu'il est l'image et la gloire de Dieu; mais la femme est la gloire de l'homme.

8 En effet, l'homme n'a pas été pris de la femme, mais la femme a été prise de l'homme;

9 Et l'homme n'a pas été créé pour la femme, mais la femme a été créée pour l'homme.

10 C'est pourquoi la femme mariée, à cause des messagers de Dieu, doit avoir sur sa tête une marque de l'autorité sous laquelle elle est.

11 Toutefois, l'homme n'est point sans la femme, ni la femme sans l'homme, dans le Seigneur.

12 Car comme la femme a été prise de l'homme, aussi l'homme naît de la femme; et tout vient de Dieu.

13 Jugez-en vous-mêmes; est-il bienséant qu'une femme mariée prie Dieu sans avoir la tête couverte?

14 La nature elle-même ne vous apprend-elle pas qu'il est honteux à l'homme de porter de longs cheveux comme la femme;

15 Mais que si la femme porte de longs cheveux, c'est un honneur pour elle, parce que la chevelure lui est donnée pour ornement?

16 Que si quelqu'un se plaît à contester, nous n'avons pas cette habitude, ni les Églises de Dieu non plus.

17 Or, en ce que je vais vous dire, je ne vous loue point: c'est que vous vous assemblez, non pour devenir meilleurs, mais pour empirer.

18 Car, premièrement, j'apprends que lorsque vous vous assemblez dans une réunion, il y a des divisions parmi vous, et j'en crois une partie,

19 Car il faut qu'il y ait des schismes parmi vous, afin que ceux d'entre vous qui sont approuvés, soient manifestés.

20 Lors donc que vous vous assemblez dans un même lieu, ce n'est pas pour manger le Repas du Seigneur;

21 Car au repas, chacun se hâte de prendre son souper particulier; en sorte que l'un a faim, et l'autre est ivre.

22 N'avez-vous pas des maisons pour manger et pour boire? Ou méprisez-vous les appelés renaître de Dieu, et faites-vous honte à ceux qui n'ont rien? Que vous dirai-je? Vous louerai-je? Je ne vous loue point de cela.

23 Car pour moi, j'ai reçu du Seigneur ce que je vous ai aussi enseigné sur le renoncement; c'est que le Seigneur Jésus, la nuit qu'il fut livré, prit du pain;

24 Et ayant rendu grâces, il le rompit, et dit: Prenez, mangez; ici est mon corps, qui est rompu pour vous; faites de même en mémoire de moi.

25 De même aussi, après avoir soupé, il prit la coupe, et dit: Cette coupe est la nouvelle alliance en mon sang; faites ceci en mémoire de moi, toutes les fois que vous en boirez.

26 Car toutes les fois que vous mangez de ce pain, et que vous buvez de cette coupe, vous annoncez en partageant, la mort du Seigneur, jusqu'à ce qu'il vienne.

27 C'est pourquoi, quiconque mangera de ce pain, ou boira de la coupe du Seigneur indignement, sera coupable envers le corps et le sang du Seigneur.

28 Que chacun donc s'éprouve soi-même, et qu'ainsi il mange de ce pain et boive de cette coupe;

29 Car celui qui en mange et qui en boit indignement, mange et boit sa condamnation, ne discernant point que vous êtes le corps du Seigneur.

30 C'est pour cela qu'il y a parmi vous beaucoup d'infirmes et de malades, et qu'un grand nombre sont morts par votre négligence.

31 Car si nous nous jugions nous-mêmes, nous ne serions point jugés.

32 Mais quand nous sommes jugés, nous sommes châtiés par le Seigneur, afin que nous ne soyons point condamnés avec le monde.

33 C'est pourquoi, mes frères, quand vous vous assemblez pour manger, prévoyez les uns pour les autres.

34 Et si quelqu'un a faim chez-lui, laissez le se nourrir de vos biens, afin que vous ne vous assembliez point pour votre condamnation. Quant aux autres choses, je les réglerai quand je serai arrivé.