1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
30 for mine øine har sett din frelse,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
1 En ce temps-là on publia un édit de César Auguste, pour faire le dénombrement des habitants de toute la terre.
2 Ce premier dénombrement se fit pendant que Quirinus était gouverneur de Syrie.
3 Ainsi tous allaient pour être enregistrés, chacun dans sa ville.
4 Joseph aussi monta de Galilée en Judée, de la ville de Nazareth à la ville de David, nommée Bethléhem, parce qu'il était de la maison et de la famille de David,
5 Pour être enregistré avec Marie son épouse, qui était enceinte.
6 Et pendant qu'ils étaient là, le temps auquel elle devait accoucher arriva.
7 Et elle mit au monde son fils premier-né, et elle l'emmaillota, et le coucha dans une crèche, parce qu'il n'y avait point de place pour eux dans l'hôtellerie.
8 Or, il y avait dans la même contrée des bergers qui couchaient aux champs, et qui gardaient leurs troupeaux pendant les veilles de la nuit.
9 Et voici un ange du Seigneur se présenta à eux, et la gloire du Seigneur resplendit autour d'eux, et ils furent saisis d'une grande peur.
10 Alors l'ange leur dit: N'ayez point de peur; car je vous annonce une grande joie, qui sera pour tout le peuple;
11 C'est qu'aujourd'hui, dans la ville de David, un Sauveur, qui est le CHRIST, l'Éternel, vous est né.
12 Et ceci vous servira de signe: Vous trouverez le petit enfant emmailloté et couché dans une crèche.
13 Et au même instant il y eut avec l'ange une multitude de l'armée céleste, louant Dieu et disant:
14 Gloire à Dieu, dans les lieux très hauts; paix sur la terre, bonne volonté envers les hommes!
15 Et quand les anges se furent retirés d'avec eux dans le ciel, les bergers se dirent les uns aux autres: Allons donc jusqu'à Bethléhem, et voyons ce qui est arrivé, ce que le Seigneur nous a fait connaître.
16 Ils y allèrent donc en hâte, et trouvèrent Marie, et Joseph, et le petit enfant, qui était couché dans la crèche.
17 Et l'ayant vu, ils publièrent ce qui leur avait été dit touchant ce petit enfant.
18 Et tous ceux qui les entendirent, étaient dans l'admiration de ce que les bergers leur disaient.
19 Et Marie conservait toutes ces choses, les repassant dans son cœur.
20 Et les bergers s'en retournèrent, glorifiant et louant Dieu de tout ce qu'ils avaient entendu et vu, conformément à ce qui leur avait été dit.
21 Quand les huit jours furent accomplis pour circoncire l'enfant, il fut appelé JÉSUS, nom qui lui avait été donné par l'ange, avant qu'il fût conçu dans le sein de sa mère.
22 Et quand les jours de la purification de Marie, selon la loi de Moïse, furent accomplis, on porta l'enfant à Jérusalem, pour le présenter au Seigneur,
23 Selon qu'il est écrit dans la loi du Seigneur: Tout mâle premier-né sera appelé saint au Seigneur;
24 Et pour offrir en sacrifice, selon ce qui est prescrit dans la loi du Seigneur, une paire de tourterelles, ou deux pigeonneaux.
25 Il y avait à Jérusalem un homme qui s'appelait Siméon; cet homme était juste et pieux, il attendait la consolation d'Israël; et le Saint-Esprit était sur lui.
26 Et il avait été averti divinement par le Saint-Esprit qu'il ne mourrait point, qu'auparavant il n'eût vu le Christ du Seigneur.
27 Il vint au temple par l'Esprit, et comme le père et la mère apportaient le petit enfant Jésus, pour faire à son égard ce qui était en usage selon la loi,
28 Il le prit entre ses bras, et bénit Dieu, et dit:
29 Seigneur, tu laisses maintenant aller ton serviteur en paix, selon ta Parole;
30 Car mes yeux ont vu ton salut,
31 Que tu as préparé à la face de tous les peuples,
32 La lumière qui doit éclairer les nations, et la gloire de ton peuple d'Israël.
33 Et Joseph et sa mère étaient dans l'admiration des choses qu'on disait de lui.
34 Et Siméon les bénit, et dit à Marie sa mère: Voici, cet enfant est mis pour la chute et le relèvement de plusieurs en Israël, et pour être en butte à la contradiction;
35 En sorte que les pensées du cœur de plusieurs seront découvertes; et pour toi Israël une épée te transpercera l'âme.
36 Il y avait aussi Anne la prophétesse, fille de Phanuel, de la tribu d'Ascer; elle était fort avancée en âge, et elle avait vécu avec son mari, sept ans, depuis sa virginité.
37 Elle était veuve, âgée d'environ quatre-vingt-quatre ans, et elle ne sortait point du temple, servant Dieu nuit et jour en jeûnes et en prières.
38 Étant survenue à cette heure, elle louait aussi le Seigneur, et elle parlait de Jésus à tous ceux de Jérusalem qui attendaient la délivrance d'Israël.
39 Et après qu'ils eurent accompli tout ce qui est ordonné par la loi du Seigneur, ils retournèrent en Galilée, à Nazareth, leur ville.
40 Et l'enfant croissait et se fortifiait en esprit, étant rempli de sagesse; et la grâce de Dieu était sur lui.
41 Or, ses parents allaient tous les ans à Jérusalem, à la fête de Pâque.
42 Et quand il eut douze ans, ils montèrent à Jérusalem, selon la coutume de la fête.
43 Lorsque les jours de la fête furent achevés, comme ils s'en retournaient, l'enfant Jésus resta à Jérusalem;
44 Et Joseph et sa mère ne s'en aperçurent point. Mais, pensant qu'il était avec leurs compagnons de voyage, ils marchèrent une journée, puis ils le cherchèrent parmi leurs parents et ceux de leur connaissance;
45 Et ne le trouvant point, ils retournèrent à Jérusalem pour le chercher.
46 Et au bout de trois jours ils le trouvèrent dans le temple, assis au milieu des docteurs, les écoutant et leur faisant des questions.
47 Et tous ceux qui l'entendaient, étaient ravis de sa sagesse et de ses réponses.
48 Quand ses parents le virent, ils furent étonnés; et sa mère lui dit: Mon enfant, pourquoi as-tu ainsi agi avec nous? Voici ton père et moi, nous te cherchions, étant fort en peine.
49 Et il leur dit: Pourquoi me cherchiez-vous? Ne saviez-vous pas qu'il me faut être occupé aux affaires de mon Père?
50 Mais ils ne comprirent point ce qu'il leur disait.
51 Il s'en alla ensuite avec eux, et vint à Nazareth, et il leur était soumis. Et sa mère conservait toutes ces choses dans son cœur.
52 Et Jésus croissait en sagesse, en stature et en grâce, devant Dieu et devant les hommes.