1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!

2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;

3 gi oss hver dag vårt daglige brød;

4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.

5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!

6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham

7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?

8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.

9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!

10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,

12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?

13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!

14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.

15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.

17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.

18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.

19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.

21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;

22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.

23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.

25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.

26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.

27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.

28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.

29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.

30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.

31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.

34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.

35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!

36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.

37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.

38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.

39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.

40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?

41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.

42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!

44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!

45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.

46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!

47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!

48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.

49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,

50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,

51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.

52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.

53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,

54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.

1 Un jour que Jésus était en prière en un certain lieu, après qu'il eut achevé, un de ses disciples lui dit: Seigneur, enseigne-nous à prier, comme Jean l'a aussi enseigné à ses disciples.

2 Et il leur dit: Quand vous priez, dites: Notre Père qui es aux cieux; ton nom soit sanctifié; ton règne vienne; ta volonté soit faite sur la terre comme au ciel;

3 Donne-nous chaque jour notre pain quotidien;

4 Pardonne-nous nos péchés; car nous pardonnons aussi à tous ceux qui nous ont offensés; et ne nous amène point dans l'épreuve; mais délivre-nous de l'affliction.

5 Puis il leur dit: Si l'un de vous avait un ami qui vînt le trouver à minuit, et qui lui dît: Mon ami, prête-moi trois pains;

6 Car un de mes amis qui est en voyage est survenu chez moi, et je n'ai rien à lui présenter;

7 Et que cet homme, qui est dans sa maison, lui répondît: Ne m'importune pas, ma porte est fermée, et mes enfants sont avec moi au lit; je ne saurais me lever pour t'en donner.

8 Je vous dis, que quand même il ne se lèverait pas pour lui en donner parce qu'il est son ami, il se lèverait à cause de son importunité, et lui en donnerait autant qu'il en aurait besoin.

9 Moi aussi, je vous dis: Demandez, et on vous donnera; cherchez, et vous trouverez; cognez, et on vous ouvrira.

10 Car quiconque demande, reçoit, et qui cherche, trouve; et on ouvrira à celui qui cogne.

11 Qui est le père d'entre vous, qui donne à son fils une pierre, lorsqu'il lui demande du pain? Ou, s'il lui demande un poisson, lui donnera-t-il un serpent au lieu d'un poisson?

12 Ou encore, s'il lui demande un oeuf, lui donnera-t-il un scorpion?

13 Si donc, vous, qui êtes mauvais, savez donner de bonnes choses à vos enfants, combien plus votre Père céleste donnera-t-il le Saint-Esprit à ceux qui le lui demandent?

14 Jésus chassa aussi un esprit de contradiction qui était muet; et la contradiction étant sorti, le muet parla; et le peuple était dans l'admiration.

15 Et quelques-uns d'entre eux dirent: C'est par Béelzébul, le prince des contradicteurs, qu'il chasse les contradictions.

16 Mais d'autres, pour l'éprouver, lui demandaient un miracle qui vint du ciel.

17 Mais Jésus, connaissant leurs pensées, leur dit: Tout royaume divisé contre lui-même sera réduit en désert; et toute maison divisée contre elle-même tombera en ruine.

18 Si donc l’accusateur est aussi divisé contre lui-même, comment son règne subsistera-t-il? puisque vous dites que c'est par Béelzébul (seigneur de l’agitation) que je chasse les contradictions.

19 Que si je chasse les contradictions par Béelzébul, vos fils par qui les chassent-ils? C'est pourquoi ils seront vos juges.

20 Mais si je chasse les contradictions par le doigt de Dieu, il est donc vrai que la Royauté de Dieu est venu à vous.

21 Quand un homme fort et bien armé garde sa maison, tout ce qu'il a est en sûreté.

22 Mais lorsqu'un plus fort que lui survient, il le terrasse, lui ôte toutes ses armes auxquelles il se confiait, et partage ses dépouilles.

23 Celui qui n'est pas avec moi est contre moi, et celui qui n'assemble pas avec moi, dissipe.

24 Lorsqu'un esprit haineux est sorti d'un homme, il va par des lieux arides, cherchant du repos, et il n'en trouve point; et il dit: Je retournerai dans ma maison, d'où je suis sorti.

25 Et quand il y vient, il la trouve balayée et ornée.

26 Alors il s'en va et prend avec lui sept autres esprits pires que lui, et ils y entrent et y demeurent; et le dernier état de cet homme devient pire que le premier.

27 Comme il disait ces choses, une femme de la foule éleva sa voix et lui dit: Heureux les flancs qui t'ont porté, et les mamelles qui t'ont allaité!

28 Mais plutôt, reprit Jésus, heureux ceux qui écoutent la Parole de Dieu, et qui la mettent en pratique!

29 Comme le peuple s'amassait en foule, Jésus se mit à dire: Cette race est méchante, elle demande un miracle, et il ne lui en sera point donné d'autre que celui du prophète Jonas.

30 Car, comme Jonas fut un miracle pour les Ninivites, le Fils de l'homme en sera un pour cette génération.

31 La reine du Midi s'élèvera au jour du jugement contre les hommes de cette génération, et les condamnera, parce qu'elle vint des bornes de la terre pour entendre la sagesse de Salomon; et voici, il y a ici plus que Salomon.

32 Les hommes de Ninive s'élèveront au jour du jugement contre cette génération, et la condamneront, parce qu'ils se repentirent à la prédication de Jonas; et voici, il y a ici plus que Jonas.

33 Personne n'allume une lampe pour la mettre dans un lieu caché, ou sous un récipient; mais sur un lampadaire, afin que ceux qui entrent, voient la lumière.

34 L'œil est la lumière du corps; si donc ta perception est franche, tout ton être sera éclairé; mais si elle est mauvaise, ton être sera dans les ténèbres.

35 Prends donc garde que la lumière qui est en toi ne soit que ténèbres.

36 Si donc tout ton être est éclairé, et s'il n'a aucune partie qui soit dans les ténèbres, il sera tout éclairé, comme quand une lampe t'éclaire par sa lumière.

37 Comme il parlait, un pharisien le pria de dîner chez lui; et Jésus entra et se mit à table.

38 Et le pharisien s'étonna de ce qu'il vit qu'il ne s'était pas lavé rituellement avant le dîner.

39 Et le Seigneur lui dit: Vous autres pharisiens, vous nettoyez le dehors de la coupe et du plat; mais au-dedans vous êtes pleins de rapine et de méchanceté.

40 Insensés! celui qui a fait le dehors n'a t-il pas aussi fait le dedans?

41 Mais plutôt, donnez en aumônes ce que vous avez, et toutes choses seront pures pour vous.

42 Mais malheur à vous, pharisiens, qui payez la dîme de la menthe, de la rue et de toutes sortes d'herbes, tandis que vous négligez la justice et l'amour de Dieu. Ce sont là les choses qu'il fallait faire, sans néanmoins négliger les autres.

43 Malheur à vous, pharisiens, qui aimez à occuper les premières places dans les synagogues, et à être salués dans les places publiques.

44 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, parce que vous ressemblez aux sépulcres qui ne paraissent point, et les hommes qui marchent dessus n'en savent rien.

45 Alors un des docteurs de la loi prit la parole et lui dit: Maître, en disant ces choses, tu nous outrages aussi.

46 Et Jésus dit: Malheur aussi à vous, docteurs de la loi, parce que vous chargez les hommes de fardeaux qu'ils ne peuvent porter, et vous-mêmes n'y touchez pas du doigt.

47 Malheur à vous, parce que vous bâtissez les sépulcres des prophètes que vos pères ont fait mourir.

48 Vous êtes donc les témoins et les complices des actions de vos pères; car ils ont fait mourir les prophètes, et vous bâtissez leurs tombeaux.

49 C'est pourquoi aussi la sagesse de Dieu a dit: Je leur enverrai des prophètes et des messagers; et ils feront mourir les uns et persécuteront les autres;

50 Afin que le sang de tous les prophètes, qui a été répandu dès la création du monde, soit redemandé à cette génération,

51 Depuis le sang d'Abel jusqu'au sang de Zacharie, qui fut tué entre l'autel et le temple; oui, vous dis-je, il sera redemandé à cette génération.

52 Malheur à vous, docteurs de la loi, parce qu'ayant pris la clef de la connaissance, vous n'y êtes point entrés vous-mêmes, et vous avez encore empêché d'y entrer ceux qui voulaient le faire.

53 Et comme il leur disait cela, les scribes et les pharisiens se mirent à le presser fortement, et à le faire parler sur plusieurs choses,

54 Lui tendant des pièges, et cherchant à tirer quelque chose de sa bouche, afin de l'accuser.