1 Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
2 da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
3 Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
4 Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
5 Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
6 Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
7 Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
8 Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
9 For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
10 likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
11 Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
12 Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
13 Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14 Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
15 Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
16 men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
18 se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
19 Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
20 Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22 Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
23 Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
24 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
25 Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
26 Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
27 Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
28 Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
29 Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
30 Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
31 Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
32 jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
33 De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
34 Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
38 men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
1 Comme Jésus était sur le bord du lac de Génézareth, la foule se jetait sur lui pour entendre la Parole de Dieu.
2 Et ayant vu, au bord du lac, deux barques, dont les pêcheurs étaient descendus et lavaient leurs filets, il monta dans l'une de ces barques, qui était à Simon,
3 Et il le pria de s'éloigner un peu du rivage; et s'étant assis, il enseignait le peuple de dessus la barque.
4 Et quand il eut cessé de parler, il dit à Simon: Avance en pleine eau, et jetez vos filets pour pêcher.
5 Simon lui répondit: Maître, nous avons travaillé toute la nuit sans rien prendre; toutefois, sur ta parole, je jetterai le filet.
6 Et l'ayant fait, ils prirent une grande quantité de poissons;
7 Et comme leur filet se rompait, ils firent signe à leurs compagnons, qui étaient dans l'autre barque, de venir les aider; ils y vinrent, et ils remplirent les deux barques, tellement qu'elles s'enfonçaient.
8 Simon Pierre, ayant vu cela, se jeta aux pieds de Jésus et lui dit: Seigneur, retire-toi de moi; car je suis un homme pécheur.
9 Car la frayeur l'avait saisi, et tous ceux qui étaient avec lui, à cause de la pêche des poissons qu'ils avaient faite; de même que Jacques et Jean, fils de Zébédée, qui étaient compagnons de Simon.
10 Et Jésus dit à Simon: N'aie point de peur; désormais tu seras pêcheur d'hommes vivants.
11 Et ayant ramené leurs barques à bord, ils abandonnèrent tout et le suivirent.
12 Comme il était dans une des villes de la Galilée, un homme tout couvert de lèpre, ayant vu Jésus, se jeta la face contre terre, et le pria, disant: Seigneur, si tu le veux, tu peux me rendre net.
13 Et Jésus étendit la main, le toucha et lui dit: Je le veux, sois net. Et au même instant la lèpre le quitta.
14 Et Jésus lui défendit de le dire à personne; mais va, lui dit-il, montre-toi au sacrificateur, et offre pour ta purification ce que Moïse a commandé, afin que cela leur serve de témoignage.
15 Et sa réputation se répandait de plus en plus, et une foule de gens s'assemblaient pour l'entendre et pour être guéris par lui de leurs maladies.
16 Mais il se tenait retiré dans les déserts, et il priait.
17 Or, un jour qu'il enseignait, et que des pharisiens et des docteurs de la loi, qui étaient venus de tous les villages de la Galilée et de la Judée, et de Jérusalem, étaient là assis, la puissance du Seigneur agissait pour guérir les malades.
18 Alors il survint des gens qui portaient sur un lit un homme perclus, et ils cherchaient à le faire entrer dans la maison et à le mettre devant Jésus.
19 Et ne sachant par où le faire entrer à cause de la foule, ils montèrent sur la maison, et le descendirent par les tuiles avec sa civière, au milieu de la foule,
20 Devant Jésus, qui, ayant vu leur foi, lui dit: Ö homme, tes péchés te sont pardonnés.
21 Alors les scribes et les pharisiens commencèrent à raisonner et à dire: Qui est celui-ci, qui prononce des blasphèmes? Qui peut pardonner les péchés, que Dieu seul?
22 Mais Jésus, connaissant leurs pensées, prit la parole et leur dit: Quel raisonnement faites-vous dans vos cœurs?
23 Lequel est le plus aisé, de dire: Tes péchés te sont pardonnés; ou de dire: Lève-toi, et marche?
24 Or, afin que vous sachiez que le Fils de l'homme a sur la terre le pouvoir de pardonner les péchés: Lève-toi, dit-il au paralytique, je te le dis, emporte ta civière, et rentre chez-toi.
25 Et à l'instant il se leva en leur présence; il emporta la civière sur lequel il avait été couché, et s'en alla dans sa maison, donnant gloire à Dieu.
26 Et ils furent tous saisis d'étonnement, et ils glorifiaient Dieu; ils furent remplis de crainte, et ils disaient: Nous avons vu aujourd'hui des choses étranges.
27 Après cela il sortit, et il vit un péager nommé Lévi, assis au bureau des impôts;
28 Et il lui dit: Suis-moi. Et lui, quittant tout, se leva et le suivit.
29 Et Lévi lui fit un grand festin dans sa maison, et un grand nombre de péagers et d'autres gens étaient à table avec eux.
30 Et ceux d'entre eux qui étaient scribes et pharisiens murmuraient et disaient à ses disciples: Pourquoi mangez-vous et buvez-vous avec des péagers et des gens de mauvaise vie?
31 Et Jésus, prenant la parole, leur dit: Ce ne sont pas ceux qui sont en santé qui ont besoin de médecin;
32 Mais ceux qui se portent mal. JE SUIS venu appeler à la repentance, non les justes, mais les pécheurs.
33 Ils lui dirent aussi: Pourquoi les disciples de Jean jeûnent-ils souvent et font-ils des prières, de même que ceux des pharisiens; au lieu que les tiens mangent et boivent?
34 Il leur dit: Pouvez-vous faire jeûner les amis de l'Époux, pendant que l'Époux est avec eux?
35 Mais des jours viendront où l'Époux leur sera ôté; alors ils jeûneront en ces jours.
36 Il leur dit aussi une parabole: Personne ne met une pièce d'un habit neuf à un vieil habit; autrement, le neuf déchire le vieux, et la pièce prise du neuf ne s'accorde pas avec le vieux.
37 Personne non plus ne met le vin nouveau dans de vieilles outres; autrement le vin nouveau romprait les outres, et se répandrait, et les outres seraient perdus.
38 Mais le vin nouveau se met dans des outres neuves, et les deux se conservent ensemble.
39 Et il n'y a personne qui, buvant du vieux vin, en veuille aussitôt du nouveau; car, dit-il, le vieux est meilleur.