1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,

36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.

1 Alors des scribes et des pharisiens vinrent de Jérusalem à Jésus, et lui dirent:

2 Pourquoi tes disciples transgressent-ils la tradition des anciens? car ils ne se lavent point les mains lorsqu'ils prennent leurs repas.

3 Mais il leur répondit: Et vous, pourquoi transgressez-vous le commandement de Dieu par votre tradition?

4 Car Dieu a donné ce commandement: Honore ton père et ta mère; et: Que celui qui maudira son père ou sa mère soit puni de mort.

5 Mais vous, vous dites: Celui qui aura dit à son père ou à sa mère: Ce dont je pourrais t'assister est un don consacré à Dieu, n'est pas tenu d'honorer son père ou sa mère.

6 Et ainsi vous avez anéanti le commandement de Dieu par votre tradition.

7 Hypocrites! Ésaïe a bien prophétisé à votre sujet, lorsqu'il a dit:

8 Ce peuple s'approche de moi de la bouche et m'honore des lèvres; mais leur cœur est bien éloigné de moi.

9 Mais ils m'honorent en vain, en enseignant des doctrines qui sont des commandements d'hommes.

10 Et ayant appelé le peuple, il leur dit:

11 Écoutez, et comprenez ceci: Ce n'est pas ce qui entre dans la bouche qui souille l'homme; mais ce qui sort de la bouche, c'est ce qui souille l'homme.

12 Alors ses disciples, s'approchant, lui dirent: N'as-tu pas remarqué que les pharisiens ont été scandalisés quand ils ont entendu ce discours?

13 Mais il répondit: Toute plante que mon Père céleste n'a point plantée, sera déracinée.

14 Laissez-les; ce sont des aveugles qui conduisent des aveugles; que si un aveugle conduit un autre aveugle, ils tomberont tous deux dans la fosse.

15 Alors Pierre, prenant la parole, lui dit: Explique-nous cette parabole.

16 Et Jésus dit: Vous aussi, êtes-vous encore sans intelligence?

17 Ne comprenez-vous pas que tout ce qui entre dans la bouche, s'en va dans le ventre et est jeté aux lieux secrets?

18 Mais ce qui sort de la bouche vient du cœur; c'est là ce qui souille l'homme.

19 Car c'est du cœur que viennent les mauvaises pensées, les meurtres, les adultères, les fornications, les larcins, les faux témoignages, les blasphèmes.

20 Ce sont ces choses-là qui souillent l'homme; mais de manger sans s'être lavé les mains, cela ne souille point l'homme.

21 Et Jésus, partant de là, se retira dans les quartiers de Tyr et de Sidon.

22 Et une femme cananéenne, qui venait de ces quartiers, s'écria, et lui dit: Seigneur, fils de David! aie pitié de moi! ma fille est misérablement obstinée par une contradiction d’esprit.

23 Mais il ne lui répondit rien. Et ses disciples, s'étant approchés, le prièrent, en disant: Renvoie-la, car elle crie après nous.

24 Et il répondit: Je ne suis envoyé qu'aux brebis perdues de la maison d'Israël.

25 Mais elle vint, et l'adora, en disant: Seigneur! aide-moi.

26 Il lui répondit: Il n'est pas juste de prendre le pain des enfants pour le jeter aux petits chiens.

27 Mais elle dit: Il est vrai, Seigneur! cependant les petits chiens mangent des miettes qui tombent de la table de leurs maîtres.

28 Alors Jésus, répondant, lui dit: O femme! ta foi est grande; qu'il te soit fait comme tu le désires. Et à cette heure même sa fille fut rendue saine d’esprit.

29 Jésus, partant de là, vint près de la mer de Galilée; et, étant monté sur une montagne, il s'y assit.

30 Alors une grande multitude de peuple vint à lui, ayant avec eux des boiteux, des aveugles, des muets, des estropiés, et plusieurs autres malades. Ils les mirent aux pieds de Jésus, et il les guérit.

31 De sorte que le peuple était dans l'admiration, voyant que les muets parlaient, que les estropiés étaient guéris, que les boiteux marchaient, que les aveugles voyaient; et ils glorifiaient le Dieu d'Israël.

32 Alors Jésus, ayant appelé ses disciples, leur dit: J'ai pitié de cette multitude; car il y a déjà trois jours qu'ils ne me quittent point, et ils n'ont rien à manger; et je ne veux pas les renvoyer à jeun, de peur que les forces ne leur manquent en chemin.

33 Et ses disciples lui dirent: D'où pourrions-nous avoir, dans ce lieu désert, assez de pain pour rassasier une telle multitude?

34 Et Jésus leur dit: Combien avez-vous de pains? Ils dirent: Sept et quelques petits poissons.

35 Alors il commanda aux foules de s'asseoir à terre.

36 Et ayant pris les sept pains et les poissons, et ayant rendu grâces, il les rompit et les donna à ses disciples, et les disciples les donnèrent au peuple.

37 Et tous en mangèrent et furent rassasiés; et on emporta sept corbeilles pleines des morceaux qui restèrent.

38 Or, ceux qui en avaient mangé étaient quatre mille hommes, sans compter les femmes et les petits enfants.

39 Alors Jésus, ayant renvoyé le peuple, entra dans une barque, et il vint au territoire de Magdala.