1 Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

2 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

3 Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

5 Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

6 Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

7 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

9 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

10 Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

11 Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

12 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

15 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

16 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

18 Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

19 Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

20 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

21 Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

22 Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

23 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

24 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

26 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

27 Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

28 Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

29 Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

31 og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

32 Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

33 Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

34 Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.

1 Quand Jésus fut descendu de la montagne, une grande multitude de peuple le suivit.

2 Et voici, un lépreux vint l'adorer, et lui dit: Seigneur, si tu le veux, tu peux me nettoyer.

3 Et Jésus, étendant la main le toucha, et lui dit: Je le veux, sois nettoyé. Et aussitôt il fut nettoyé de sa lèpre.

4 Puis Jésus lui dit: Garde-toi de le dire à personne; mais va toi-même te montrer au sacrificateur, et offre le don que Moïse a ordonné, afin que cela leur serve de témoignage.

5 Et Jésus étant entré dans Capernaüm, un centenier vint à lui, le priant, et lui disant:

6 Seigneur! mon serviteur est au lit dans la maison, malade de paralysie, et fort tourmenté.

7 Et Jésus lui dit: J'irai, et je le guérirai.

8 Et le centenier répondit, et lui dit: Seigneur! je ne suis pas digne que tu entres sous mon toit; mais dis seulement une parole, et mon serviteur sera guéri.

9 Car quoique je sois un homme soumis à la puissance d'autrui, j'ai sous moi des soldats, et je dis à l'un: Va, et il va; et à l'autre: Viens, et il vient; et à mon serviteur: Fais cela, et il le fait.

10 Jésus l'ayant entendu, en fut étonné, et il dit à ceux qui le suivaient: Je vous dis en vérité que je n'ai point trouvé une si grande foi, pas même en Israël.

11 Aussi je vous dis que plusieurs viendront d'Orient et d'Occident, et seront à table dans le royaume des cieux, avec Abraham, Isaac et Jacob,

12 Mais que les enfants du royaume seront jetés dans les ténèbres de dehors; là seront les pleurs et les grincements de dents.

13 Alors Jésus dit au centenier: Va, et qu'il te soit fait selon que tu as cru; et à l'heure même son serviteur fut guéri.

14 Puis Jésus, étant venu à la maison de Pierre, vit sa belle-mère couchée au lit et ayant la fièvre.

15 Et il lui toucha la main, et la fièvre la quitta; puis elle se leva, et les servit.

16 Sur le soir, on lui présenta plusieurs qui furent dominés par des contradictions, et dont il chassa les mauvais esprits par sa Parole; il guérit aussi tous ceux qui étaient malades;

17 Afin que s'accomplît ce qui avait été dit par Ésaïe le prophète en ces termes: Il a pris nos langueurs, et s'est chargé de nos maladies.

18 Or, Jésus, voyant une grande foule de peuple autour de lui, ordonna qu'on passât à l'autre bord du lac.

19 Alors un scribe, s'étant approché, lui dit: Maître! je te suivrai partout où tu iras.

20 Et Jésus lui dit: Les renards ont des tanières, et les oiseaux de l'air des nids; mais le Fils de l'homme n'a pas où reposer sa tête.

21 Et un autre de ses disciples lui dit: Seigneur! permets que j'aille auparavant ensevelir mon père.

22 Mais Jésus lui dit: Suis-moi, et laisse les morts ensevelir leurs morts.

23 Ensuite il entra dans la barque, et ses disciples le suivirent.

24 Et il s'éleva tout à coup une grande tempête sur la mer, en sorte que la barque était caché par les vagues agitées; mais il dormait.

25 Et ses disciples, s'approchant, le réveillèrent, et lui dirent: Seigneur, sauve-nous, nous périssons.

26 Et il leur dit: Pourquoi avez-vous peur, gens de petite foi? Et s'étant levé, il parla avec autorité aux vents et à la mer, et il se fit un grand calme.

27 Et ces gens-là furent dans l'admiration, et ils disaient: Quel est cet homme, à qui les vents mêmes et la mer obéissent?

28 Quand il fut arrivé à l'autre bord, dans le pays des Gergéséniens, deux qui étaient dominés par des contradictions, si furieux que personne n'osait passer par ce chemin-là, sortirent des sépulcres, et vinrent à sa rencontre.

29 Et ils se mirent à crier en disant: Qu'y a-t-il entre nous et toi, Jésus, Fils de Dieu? Es-tu venu ici pour nous tourmenter avant le temps?

30 Or, il y avait assez loin d'eux un grand troupeau de pourceaux qui paissait.

31 Et les contradicteurs le prièrent, et lui dirent: Si tu nous chasses, permets-nous d'aller dans ce troupeau de pourceaux.

32 Et il leur dit: Allez. Et étant sortis de sa présence, ils allèrent parmi le troupeau de pourceaux; et aussitôt tout le troupeau de pourceaux se précipita brusquement de l'escarpement dans la mer, et ils moururent dans les eaux.

33 Alors ceux qui les paissaient s'enfuirent; et étant venus dans la ville, ils y racontèrent tout et ce qui était arrivé à ceux qui étaient dominés par des contradictions.

34 Aussitôt toute la ville sortit au-devant de Jésus; et dès qu'ils le virent, ils le prièrent de se retirer de leurs quartiers.