1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:
2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;
4 de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.
5 Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,
6 og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene
7 og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.
8 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.
9 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.
10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.
11 Men den største blandt eder skal være eders tjener.
12 Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.
14 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.
15 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!
16 Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!
17 I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?
18 Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.
19 I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?
20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,
21 og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,
22 og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
23 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
24 I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!
25 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!
26 Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!
27 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!
28 Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.
29 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:
30 Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!
31 Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;
32 fyll da også I eders fedres mål!
33 I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?
34 Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,
35 forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;
36 sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.
37 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
38 Se, eders hus skal lates eder øde.
39 For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
1 Alors Jésus parla au peuple et à ses disciples, et leur dit:
2 Les scribes et les pharisiens sont assis dans la chaire de Moïse.
3 Observez donc et faites tout ce qu'ils vous disent d'observer; mais ne faites pas comme ils font, parce qu'ils disent et ne font pas.
4 Car ils lient des fardeaux pesants et insupportables, et les mettent sur les épaules des hommes; mais ils ne veulent pas les remuer du doigt.
5 Et ils font toutes leurs actions, afin que les hommes les voient; car ils portent de larges phylactères, et ils allongent les franges de leurs vêtements;
6 Ils aiment les premières places dans les festins, et les premiers sièges dans les synagogues;
7 Ils aiment à être salués dans les places publiques, et à être appelés par les hommes: Maître, maître.
8 Mais vous, ne vous faites point appeler maître; car vous n'avez qu'un Maître, le Christ; et pour vous, vous êtes tous frères.
9 Et n'appelez personne sur la terre votre père; car vous n'avez qu'un seul Père, celui qui est dans les cieux.
10 Et ne vous faites point appeler docteur; car vous n'avez qu'un seul Docteur, le Christ.
11 Mais que le plus grand d'entre vous soit votre serviteur.
12 Car quiconque s'élèvera sera abaissé; et quiconque s'abaissera sera élevé.
13 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, parce que vous fermez aux hommes le royaume des cieux; vous n'y entrez point vous-mêmes, et n'y laissez point entrer ceux qui veulent y entrer.
14 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, parce que vous dévorez les maisons des veuves, tout en affectant de faire de longues prières; aussi vous en recevrez une plus grande condamnation.
15 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, car vous courez la mer et la terre pour faire un prosélyte; et quand il l'est devenu, vous le rendez enfant de l’angoisse méprisante deux fois plus que vous.
16 Malheur à vous, conducteurs aveugles, qui dites: Si quelqu'un jure par le temple, cela n'est rien; mais celui qui aura juré par l'or du temple, est lié!
17 Insensés et aveugles! lequel est le plus grand, ou l'or, ou le temple qui rend cet or sacré?
18 Et si quelqu'un, dites-vous, a juré par l'autel, cela n'est rien; mais s'il a juré par le don qui est sur l'autel, il est lié.
19 Insensés et aveugles! car lequel est le plus grand, le don ou l'autel qui rend le don sacré?
20 Celui donc qui jure par l'autel, jure par l'autel et par tout ce qui est dessus;
21 Et celui qui jure par le temple, jure par le temple et par celui qui y habite;
22 Et celui qui jure par le ciel, jure par le trône de Dieu et par celui qui est assis dessus.
23 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, car vous payez la dîme de la menthe, de l'aneth et du cumin, et vous négligez les choses les plus importantes de la loi, la justice, la miséricorde et la fidélité. Il fallait faire ces choses-ci et ne pas omettre celles-là.
24 Conducteurs aveugles, qui filtrez vos boisons pour enlever le moucheron, et qui avalez le chameau!
25 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, car vous nettoyez le dehors de la coupe et du plat, tandis qu'au-dedans vous êtes pleins d'escroqueries et d'abus.
26 Pharisien aveugle, nettoie premièrement le dedans de la coupe et du plat, afin que le dehors en devienne aussi net.
27 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, car vous ressemblez à des sépulcres blanchis, qui paraissent beaux par dehors, mais qui au-dedans sont pleins d'ossements de morts et de toute sorte de pourriture.
28 Vous de même, au-dehors vous paraissez justes aux hommes, mais au-dedans vous êtes remplis d'hypocrisie et d'injustice.
29 Malheur à vous, scribes et pharisiens hypocrites, car vous bâtissez des tombeaux aux prophètes, et vous ornez les sépulcres des justes;
30 Et vous dites: Si nous aurions été au temps de nos pères, nous n'aurions pas été leurs complices pour répandre le sang des prophètes.
31 Ainsi vous êtes témoins contre vous-mêmes, que vous êtes les enfants de ceux qui ont tué les prophètes.
32 Et vous comblez la mesure de vos pères.
33 Serpents, race de vipères, comment éviterez-vous le châtiment de l’angoisse méprisante?
34 C'est pourquoi, voici, je vous envoie des prophètes, des sages et des scribes; vous ferez mourir et vous crucifierez les uns; vous fouetterez dans vos synagogues et vous persécuterez de ville en ville les autres.
35 Afin que tout le sang innocent qui a été répandu sur la terre retombe sur vous, depuis le sang d'Abel le juste jusqu'au sang de Zacharie, fils de Barachie, que vous avez tué entre le temple et l'autel.
36 Je vous dis en vérité que toutes ces choses retomberont sur cette génération.
37 Jérusalem, Jérusalem, qui tues les prophètes, et qui lapides ceux qui te sont envoyés, combien de fois ai-je voulu rassembler tes enfants, comme une poule rassemble ses poussins sous ses ailes; et vous ne l'avez pas voulu!
38 Voici, votre demeure va devenir déserte.
39 Car je vous dis que désormais vous ne me verrez plus jusqu'à ce que vous disiez: Béni soit celui qui vient au nom du Seigneur.