1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

1 Frères, le souhait de mon cœur, et ma prière à Dieu pour les Israélites, c'est qu'ils soient sauvés.

2 Car je leur rends ce témoignage, qu'ils ont du zèle pour Dieu; mais un zèle sans connaissance;

3 Car ne connaissant point la justice de Dieu, et cherchant à établir leur propre justice, ils ne se sont point soumis à la justice de Dieu.

4 Car Christ est la fin de la loi, pour la justification de tout croyant.

5 En effet, Moïse décrit ainsi la justice qui vient de la loi: L'homme qui fera ces choses, vivra par elles.

6 Mais la justice qui vient de la foi parle ainsi: Ne dis point en ton cœur: Qui montera au ciel? C'est en faire descendre Christ;

7 Ou, qui descendra dans l'abîme? C'est faire remonter Christ d'entre les morts.

8 Que dit-elle donc? La Parole est près de toi, dans ta bouche et dans ton cœur. Voilà la Parole de la foi que nous prêchons.

9 Elle dit que si tu confesses de ta bouche que JÉSUS EST l’ÉTERNEL (JÉHOVAH), et que tu croies dans ton cœur que comme Dieu il a ressuscité des morts, tu seras sauvé.

10 Car on croit du cœur, pour obtenir la justice, et l'on fait confession de la bouche pour le salut.

11 En effet, l'Écriture dit: Celui qui croit en lui, ne sera point confus.

12 Car il n'y a point de distinction entre le Juif et le Grec, parce que tous ont un même Seigneur, qui est riche pour tous ceux qui l'invoquent.

13 Car quiconque invoquera le nom du Seigneur, sera sauvé.

14 Comment donc invoqueront-ils celui auquel ils n'ont point cru? Et comment croiront-ils en celui dont ils n'ont pas entendu parler? Et comment en entendront-ils parler, s'il n'y a pas quelqu'un qui prêche?

15 Et comment prêchera-t-on, si l'on n'est pas envoyé? selon ce qui est écrit: Qu'ils sont beaux les pieds de ceux qui annoncent l'évangile de la paix, de ceux qui annoncent le message de joie de ces bonnes choses!

16 Mais tous n'ont pas été soumis à l'Évangile; car Ésaïe dit: Seigneur, qui a cru à notre prédication?

17 La foi vient donc de ce qu'on entend; et ce qu'on entend, vient de la PAROLE DE DIEU.

18 Mais je demande, ne l'ont-ils point entendue? Au contraire, leur voix est allée par toute la terre, et leurs paroles jusqu'aux extrémités du monde.

19 Je demande encore: Israël n'en a-t-il point eu connaissance? Moïse dit le premier: Je vous provoquerai à la jalousie par ce qui n'est pas un peuple; je vous exciterai à l'indignation par une nation privée d'intelligence.

20 Et Ésaïe ose dire: J'ai été trouvé par ceux qui ne me cherchaient point, j'ai été connu par ceux qui ne s'informaient point de moi.

21 Mais à l'égard d'Israël, il dit: Toute la journée j'ai étendu mes mains vers un peuple rebelle et contredisant.