1 Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.

16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;

17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;

22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.

1 Frères, ne savez-vous pas, car je parle à des personnes qui connaissent la loi, que la loi n'a de pouvoir sur l'homme que pendant qu'il est en vie?

2 En effet, la femme qui est mariée, est liée par la loi à son mari, tant qu'il est vivant; mais si le mari meurt, elle est dégagée de la loi du mari.

3 Si donc, durant la vie de son mari, elle épouse un autre homme, elle sera appelée adultère; mais si son mari meurt, elle est libérée de la loi, de sorte qu'elle n'est point adultère, si elle épouse un autre homme.

4 Ainsi donc, vous aussi, mes frères, vous êtes morts à la loi, par le corps de Christ, pour être à un autre, savoir, à celui qui est ressuscité des morts, afin que nous portions des fruits pour Dieu.

5 Car lorsque nous étions dans la chair, les passions des péchés, excitées par la loi, agissaient dans nos membres, de manière à produire des fruits pour la mort.

6 Mais maintenant que nous sommes délivrés de la loi, étant morts à celle sous laquelle nous étions retenus, nous servons Dieu dans un esprit nouveau, et non selon la lettre, qui a vieilli.

7 Que dirons-nous donc? La loi est-elle la cause du péché? Nullement! Au contraire, je n'ai connu le péché que par la loi; car je n'aurai point connu la convoitise, si la loi n'eût dit: Tu ne convoiteras point.

8 Mais le péché, prenant occasion du commandement, a produit en moi toute sorte de convoitises. Car sans la loi, le péché est inactif.

9 Pour moi, autrefois sans loi, je vivais; mais le commandement étant venu, le péché a repris vie,

10 Et moi, je suis mort; et il s'est trouvé que le commandement, qui devait me donner la vie, m'a donné la mort.

11 Car le péché, prenant occasion du commandement m'a séduit, et par lui m'a fait mourir.

12 Ainsi la loi est sainte, et le commandement est saint, juste et bon.

13 Ce qui est bon m'a-t-il donc donné la mort? Nullement! mais c'est le péché, afin qu'il parût péché, en me donnant la mort par une chose bonne et que le péché devînt excessivement pécheur par le commandement.

14 En effet, nous savons que la loi est spirituelle; mais moi je suis charnel, vendu au péché.

15 Car je n'approuve point ce que je fais, je ne fais point ce que je veux, mais je fais ce que je hais.

16 Or, si je fais ce que je ne veux pas, je reconnais par là que la loi est bonne.

17 Et maintenant ce n'est plus moi qui le fais, mais c'est le péché qui habite en moi.

18 Car je sais que le bien n'habite point en moi, c'est-à-dire, dans ma chair, parce que j'ai la volonté de faire le bien; mais je ne parviens pas à l'accomplir.

19 Car je ne fais pas le bien que je veux; mais je fais le mal que je ne veux pas faire.

20 Et si je fais ce que je ne veux pas, ce n'est plus moi qui le fais, mais c'est le péché qui habite en moi.

21 Je trouve donc cette loi en moi; c'est que quand je veux faire le bien, le mal est attaché à moi.

22 Car je prends plaisir à la loi de Dieu, selon l'homme intérieur;

23 Mais je vois une autre loi dans mes membres, qui combat contre la loi de mon raisonnement et qui me rend captif sous la loi du péché, qui est dans mes membres.

24 Misérable homme que je suis! qui me délivrera du corps de cette mort?

25 Je rends grâces à Dieu par Jésus-Christ notre Seigneur! Je suis donc moi-même, par mon raisonnement, au service de la loi de Dieu, mais par la chair, à la loi du péché.