1 Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,
2 at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.
3 For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;
4 de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;
5 og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,
6 så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.
7 Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!
8 Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.
9 For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.
10 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.
11 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!
12 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.
13 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,
14 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,
15 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.
16 Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!
17 for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.
18 Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,
19 Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;
20 for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,
21 da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.
22 Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.
23 Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.
24 Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!
1 Moreover, brethren, we make known to you the grace of God which hath been given in the churches of Macedonia; 2 how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality. 3 For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, they gave of their own accord, 4 beseeching us with much entreaty in regard of this grace and the fellowship in the ministering to the saints: 5 and this, not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God. 6 Insomuch that we exhorted Titus, that as he had made a beginning before, so he would also complete in you this grace also. 7 But as ye abound in everything, in faith, and utterance, and knowledge, and in all earnestness, and in your love to us, see that ye abound in this grace also. 8 I speak not by way of commandment, but as proving through the earnestness of others the sincerity also of your love. 9 For ye know the grace of our Lord Jesus Christ, that, though he was rich, yet for your sakes he became poor, that ye through his poverty might become rich. 10 And herein I give my judgment: for this is expedient for you, who were the first to make a beginning a year ago, not only to do, but also to will. 11 But now complete the doing also; that as there was the readiness to will, so there may be the completion also out of your ability. 12 For if the readiness is there, it is acceptable according as a man hath, not according as he hath not. 13 For I say not this that others may be eased and ye distressed; 14 but by equality: your abundance being a supply at this present time for their want, that their abundance also may become a supply for your want; that there may be equality: 15 as it is written, He that gathered much had nothing over; and he that gathered little had no lack.
16 But thanks be to God, who putteth the same earnest care for you into the heart of Titus. 17 For he accepted indeed our exhortation; but being himself very earnest, he went forth unto you of his own accord. 18 And we have sent together with him the brother whose praise in the gospel is spread through all the churches; 19 and not only so, but who was also appointed by the churches to travel with us in the matter of this grace, which is ministered by us to the glory of the Lord, and to show our readiness: 20 avoiding this, that any man should blame us in the matter of this bounty which is ministered by us: 21 for we take thought for things honorable, not only in the sight of the Lord, but also in the sight of men. 22 And we have sent with them our brother, whom we have many times proved earnest in many things, but now much more earnest, by reason of the great confidence which he hath in you. 23 Whether any inquire about Titus, he is my partner and my fellow-worker to you-ward; or our brethren, they are the messengers of the churches, they are the glory of Christ. 24 Show ye therefore unto them in the face of the churches the proof of your love, and of our glorying on your behalf.