1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

1 Would that ye could bear with me in a little foolishness: but indeed ye do bear with me. 2 For I am jealous over you with a godly jealousy: for I espoused you to one husband, that I might present you as a pure virgin to Christ. 3 But I fear, lest by any means, as the serpent beguiled Eve in his craftiness, your minds should be corrupted from the simplicity and the purity that is toward Christ. 4 For if he that cometh preacheth another Jesus, whom we did not preach, or if ye receive a different spirit, which ye did not receive, or a different gospel, which ye did not accept, ye do well to bear with him. 5 For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles. 6 But though I be rude in speech, yet am I not in knowledge; nay, in every way have we made this manifest unto you in all things. 7 Or did I commit a sin in abasing myself that ye might be exalted, because I preached to you the gospel of God for nought? 8 I robbed other churches, taking wages of them that I might minister unto you; 9 and when I was present with you and was in want, I was not a burden on any man; for the brethren, when they came from Macedonia, supplied the measure of my want; and in everything I kept myself from being burdensome unto you, and so will I keep myself. 10 As the truth of Christ is in me, no man shall stop me of this glorying in the regions of Achaia. 11 Wherefore? because I love you not? God knoweth. 12 But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them that desire an occasion; that wherein they glory, they may be found even as we. 13 For such men are false apostles, deceitful workers, fashioning themselves into apostles of Christ. 14 And no marvel; for even Satan fashioneth himself into an angel of light. 15 It is no great thing therefore if his ministers also fashion themselves as ministers of righteousness; whose end shall be according to their works.

16 I say again, Let no man think me foolish; but if ye do, yet as foolish receive me, that I also may glory a little. 17 That which I speak, I speak not after the Lord, but as in foolishness, in this confidence of glorying. 18 Seeing that many glory after the flesh, I will glory also. 19 For ye bear with the foolish gladly, being wise yourselves. 20 For ye bear with a man, if he bringeth you into bondage, if he devoureth you, if he taketh you captive, if he exalteth himself, if he smiteth you on the face. 21 I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also. 22 Are they Hebrews? so am I. Are they Israelites? so am I. Are they the seed of Abraham? so am I. 23 Are they ministers of Christ? (I speak as one beside himself) I more; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths oft. 24 Of the Jews five times received I forty stripes save one. 25 Thrice was I beaten with rods, once was I stoned, thrice I suffered shipwreck, a night and a day have I been in the deep; 26 in journeyings often, in perils of rivers, in perils of robbers, in perils from my countrymen, in perils from the Gentiles, in perils in the city, in perils in the wilderness, in perils in the sea, in perils among false brethren; 27 in labor and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness. 28 Besides those things that are without, there is that which presseth upon me daily, anxiety for all the churches. 29 Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not? 30 If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness. 31 The God and Father of the Lord Jesus, he who is blessed for evermore knoweth that I lie not. 32 In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me: 33 and through a window was I let down in a basket by the wall, and escaped his hands.