1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}

1 Ekparolis Elifaz, la Temanano, kaj diris:

2 Ĉu Dion povas instrui homo? Ĉu povas Lin instrui eĉ saĝulo?

3 Ĉu por la Plejpotenculo tio estas utila, se vi estas virta? Kaj ĉu Li havas profiton de tio, se via konduto estas pia?

4 Ĉu pro timo antaŭ vi Li disputos kun vi, Iros kun vi al juĝo?

5 Via malvirteco estas ja granda, Kaj viaj malbonagoj ne havas finon.

6 Vi prenis de viaj fratoj garantiaĵon vane, De preskaŭ-nuduloj vi deprenis la vestojn;

7 Al laculo vi ne donis akvon por trinki, Kaj al malsatulo vi rifuzis panon;

8 Per forta brako vi akiris teron, Kaj dank� al eminenteco vi loĝis sur ĝi;

9 Vidvinojn vi foririgis kun nenio, Kaj la brakojn de orfoj vi frakasis.

10 Pro tio ĉirkaŭe de vi estas kaptiloj, Kaj subita teruro vin timigas.

11 Aŭ pro mallumo vi nenion vidas, Kaj multego da akvo vin kovris?

12 Ĉu ne estas Dio tie alte en la ĉielo? Rigardu la stelojn, kiel alte ili estas.

13 Kaj vi diras:Kion scias Dio? Ĉu Li povas juĝi en mallumo?

14 La nuboj kovras Lin, kaj Li ne vidas; Kaj Li nur rondiras en la rondo de la ĉielo.

15 Ĉu vi konservas la vojon antikvan, Kiun iradis homoj malpiaj,

16 Kiuj estis kaptitaj antaŭtempe, Kaj kies grundo disverŝiĝis kiel rivero,

17 Kiuj parolis al Dio:Foriru de ni! Kion povas fari al ni la Plejpotenculo?

18 Kvankam Li plenigis iliajn domojn per bonaĵo. Sed la pensmaniero de malvirtuloj estas malproksima de mi.

19 La virtuloj vidos kaj ĝojos; La senkulpulo mokos ilin:

20 Certe malaperis nia kontraŭulo, Kaj kio restis, tion ekstermis fajro.

21 Interkonsentu do kun Li, kaj vi havos pacon; Per tio venos al vi bono.

22 Prenu el Lia buŝo instruon, Kaj metu Liajn vortojn en vian koron.

23 Se vi revenos al la Plejpotenculo, vi estos konstruita; Forigu malpiaĵon el via tendo.

24 Ĵetu en la polvon la multekostan metalon, Kaj la Ofiran oron sur la ŝtonojn de la torentoj;

25 Tiam la Plejpotenculo estos via oro kaj via brilanta arĝento;

26 Ĉar tiam vi havos vian plezuron en la Plejpotenculo, Kaj vi levos al Dio vian vizaĝon;

27 Vi preĝos al Li, kaj Li vin aŭskultos; Kaj viajn sanktajn promesojn vi plenumos;

28 Se vi ion decidos, ĝi plenumiĝos ĉe vi; Kaj super viaj vojoj brilos lumo.

29 Ĉar tiujn, kiuj humiliĝis, Li altigos; Kaj kiu mallevas la okulojn, tiu estos savita.

30 Ankaŭ tiun, kiu ne estis senkulpa, Li savos; Tia estos savita pro la pureco de viaj manoj.