1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
3 at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
4 Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
5 Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
6 Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
7 Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
8 Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
9 Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
10 Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}
11 han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
12 Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
13 Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
15 Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
16 Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
1 Elihu parolis plue, kaj diris:
2 Ĉu tion vi opinias justa, ke vi diras: Mi estas pli prava ol Dio?
3 Ĉar vi diras:Kiom tio utilas al vi? Kian profiton mi havas kompare kun tiu okazo, se mi pekus?
4 Mi respondos al vi, Kaj kune ankaŭ al viaj amikoj:
5 Rigardu la ĉielon, kaj vidu; Rigardu la nubojn, kiel tro alte ili estas por vi.
6 Se vi pekas, kiom vi malutilas al Li? Kaj se viaj malbonagoj estas multaj, kion vi faras al Li?
7 Se vi estas virta, kion vi donas al Li? Aŭ kion Li prenas el via mano?
8 Al homo, simila al vi, povas ion fari via malbonago, Kaj via virteco havas signifon nur por homido.
9 Pro multe da premado oni krias; Oni ĝemas pro la brako de potenculoj.
10 Sed oni ne diras:Kie estas Dio, kiu min kreis, Kiu donas kantojn en la nokto,
11 Kiu instruas nin pli ol la brutojn sur la tero, Prudentigas nin pli ol la birdojn de la ĉielo?
12 Tie ili krias pri la fiereco de la malbonuloj, Sed Li ne respondas.
13 Tamen malvere estas, ke Dio ne aŭdas Kaj ke la Plejpotenculo ne vidas.
14 Kvankam vi diras, ke vi Lin ne vidas, Ekzistas tamen juĝo ĉe Li; Kaj vi atendu Lin.
15 Sed ĉar Li nun ne montras Sian koleron Kaj ne atentas la tro grandan malvirtecon,
16 Tial Ijob vante malfermis sian buŝon Kaj tre multe parolas malprudente.