1 En salme av David; til ihukommelse.

2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

1 No teu furor, Jeová, não me repreendas, Nem na tua cólera me castigues.

2 Pois as tuas setas se cravam em mim, E a tua mão sobre mim se descarrega.

3 Não há parte sã na minha carne por causa da tua indignação, Nada há são nos meus ossos por causa do meu pecado.

4 Porquanto as minhas iniqüidades se elevam por cima da minha cabeça; Elas, como carga pesada, excedem as minhas forças.

5 As minhas chagas tornam-se fétidas e purulentas, Por causa da minha loucura.

6 Sinto-me acabrunhado e muito abatido, Ando de pranto durante o dia todo.

7 Pois os meus lombos estão cheios de ardor, E não há parte sã na minha carne.

8 Estou entorpecido e muito pisado, Dou rugidos por força do desassossego do meu coração.

9 Senhor, diante de ti está todo o meu desejo, E o meu suspirar não te é oculto.

10 Bate-me agitadamente o coração, falta-me a força; Quanto à luz dos meus olhos, essa já não está comigo.

11 Os que me amam e os meus amigos arredam-se da minha praga; E os meus parentes ficam lá de longe.

12 Armam-me laços os que buscam tirar-me a vida; Os que procuram fazer-me o mal, falam coisas perniciosas, E imaginam enganos durante o dia todo.

13 Eu, porém, como um surdo, não ouço, E sou como um mudo que não abre a boca.

14 Sou, de feito, como quem não ouve, E em cuja boca não há com que replicar.

15 Pois por ti, Jeová, espero; Tu responderás, Senhor, Deus meu.

16 Porque eu dizia: Não suceda que eles se regozijem sobre mim: Quando resvala o meu pé, eles se engrandecem contra mim.

17 Pois eu estou prestes a tropeçar, E a minha dor está sempre diante de mim.

18 Porquanto declararei a minha iniqüidade; Serei contristado por causa do meu pecado,

19 Mas os meus inimigos são cheios de vida e são fortes, E muitos são os que sem causa me odeiam.

20 Também os que tornam o mal pelo bem, São meus adversários, porque sigo o que é bom.

21 Não me desampares, Jeová; Deus meu, não te apartes de mim.

22 Apressa-te a me socorrer, Senhor, minha salvação.