1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

3 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

6 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

8 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;

10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.

11 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.

12 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

13 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.

14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

15 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

16 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

1 Aquele que habita no esconderijo do Altíssimo, À sombra do Todo-poderoso descansará.

2 De Jeová direi: Ele é o meu refúgio e a minha fortaleza, Deus meu, em quem confio.

3 Pois ele me livrará do laço do passarinheiro, E da peste perniciosa.

4 Cobrir-te-á de suas penas, E sob as suas asas encontrarás refúgio: Pavês e escudo é a sua verdade.

5 Não te assustarás do terror noturno, Nem da seta que voa de dia.

6 Nem da pestilência que anda nas trevas, Nem da destruição que assola ao meio dia.

7 Ainda que caiam mil ao teu lado, E dez mil à tua destra, Ela não se chegará a ti.

8 Somente com os teus olhos contemplarás, E verás a recompensa dos perversos.

9 Pois tu, Jeová, és o meu refúgio! Fizeste o Altíssimo a tua morada.

10 Nenhum mal te sucederá, Nem praga alguma se aproximará da tua tenda.

11 Pois aos seus anjos ordenará ao teu respeito, Que te guardem em todos os teus caminhos.

12 Eles te susterão nas suas mãos, Para não tropeçares em alguma pedra.

13 Pisarás o leão e a cobra, Calcarás aos pés o leãozinho e a serpente.

14 Pois que ele me consagrou o seu afeto, eu o livrarei; Pô-lo-ei em alto retiro, porque ele conhece o meu nome.

15 Clamará a mim, e lhe responderei: Com ele serei na angústia, Livrá-lo-ei e o glorificarei.

16 Saciá-lo-ei com diuturnidade de dias, E mostrar-lhe-ei a minha salvação.