1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
7 og forkynte evangeliet der.
8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.
1 And it came to pass in Iconium, that they did enter together into the synagogue of the Jews, and spake, so that there believed both of Jews and Greeks a great multitude;
2 and the unbelieving Jews did stir up and made evil the souls of the nations against the brethren;
3 long time, indeed, therefore, did they abide speaking boldly in the Lord, who is testifying to the word of His grace, and granting signs and wonders to come to pass through their hands.
4 And the multitude of the city was divided, and some were with the Jews, and some with the apostles,
5 and when there was a purpose both of the nations and of the Jews with their rulers to use [them] despitefully, and to stone them,
6 they having become aware, did flee to the cities of Lycaonia, Lystra, and Derbe, and to the region round about,
7 and there they were proclaiming good news.
8 And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother -- who never had walked,
9 this one was hearing Paul speaking, who, having stedfastly beheld him, and having seen that he hath faith to be saved,
10 said with a loud voice, `Stand up on thy feet upright;` and he was springing and walking,
11 and the multitudes having seen what Paul did, did lift up their voice, in the speech of Lycaonia, saying, `The gods, having become like men, did come down unto us;`
12 they were calling also Barnabas Zeus, and Paul Hermes, since he was the leader in speaking.
13 And the priest of the Zeus that is before their city, oxen and garlands unto the porches having brought, with the multitudes did wish to sacrifice,
14 and having heard, the apostles Barnabas and Paul, having rent their garments, did spring into the multitude, crying
15 and saying, `Men, why these things do ye? and we are men like-affected with you, proclaiming good news to you, from these vanities to turn unto the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all the things in them;
16 who in the past generations did suffer all the nations to go on in their ways,
17 though, indeed, without witness He did not leave himself, doing good -- from heaven giving rains to us, and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness;`
18 and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
19 And there came thither, from Antioch and Iconium, Jews, and they having persuaded the multitudes, and having stoned Paul, drew him outside of the city, having supposed him to be dead;
20 and the disciples having surrounded him, having risen he entered into the city, and on the morrow he went forth with Barnabas to Derbe.
21 Having proclaimed good news also to that city, and having discipled many, they turned back to Lystra, and Iconium, and Antioch,
22 confirming the souls of the disciples, exhorting to remain in the faith, and that through many tribulations it behoveth us to enter into the reign of God,
23 and having appointed to them by vote elders in every assembly, having prayed with fastings, they commended them to the Lord in whom they had believed.
24 And having passed through Pisidia, they came to Pamphylia,
25 and having spoken in Perga the word, they went down to Attalia,
26 and thence did sail to Antioch, whence they had been given by the grace of God for the work that they fulfilled;
27 and having come and gathered together the assembly, they declared as many things as God did with them, and that He did open to the nations a door of faith;
28 and they abode there not a little time with the disciples.