1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
1 And in the day of the Pentecost being fulfilled, they were all with one accord at the same place,
2 and there came suddenly out of the heaven a sound as of a bearing violent breath, and it filled all the house where they were sitting,
3 and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it sat also upon each one of them,
4 and they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with other tongues, according as the Spirit was giving them to declare.
5 And there were dwelling in Jerusalem Jews, devout men from every nation of those under the heaven,
6 and the rumour of this having come, the multitude came together, and was confounded, because they were each one hearing them speaking in his proper dialect,
7 and they were all amazed, and did wonder, saying one unto another, `Lo, are not all these who are speaking Galileans?
8 and how do we hear, each in our proper dialect, in which we were born?
9 Parthians, and Medes, and Elamites, and those dwelling in Mesopotamia, in Judea also, and Cappadocia, Pontus, and Asia,
10 Phrygia also, and Pamphylia, Egypt, and the parts of Libya, that [are] along Cyrene, and the strangers of Rome, both Jews and proselytes,
11 Cretes and Arabians, we did hear them speaking in our tongues the great things of God.`
12 And they were all amazed, and were in doubt, saying one unto another, `What would this wish to be?`
13 and others mocking said, -- `They are full of sweet wine;`
14 and Peter having stood up with the eleven, lifted up his voice and declared to them, `Men, Jews! and all those dwelling in Jerusalem, let this be known to you, and harken to my sayings,
15 for these are not drunken, as ye take it up, for it is the third hour of the day.
16 `But this is that which hath been spoken through the prophet Joel:
17 And it shall be in the last days, saith God, I will pour out of My Spirit upon all flesh, and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams;
18 and also upon My men-servants, and upon My maid-servants, in those days, I will pour out of My Spirit, and they shall prophesy;
19 and I will give wonders in the heaven above, and signs upon the earth beneath -- blood, and fire, and vapour of smoke,
20 the sun shall be turned to darkness, and the moon to blood, before the coming of the day of the Lord -- the great and illustrious;
21 and it shall be, every one -- whoever shall call upon the name of the Lord, he shall be saved.
22 `Men, Israelites! hear these words, Jesus the Nazarene, a man approved of God among you by mighty works, and wonders, and signs, that God did through him in the midst of you, according as also ye yourselves have known;
23 this one, by the determinate counsel and foreknowledge of God, being given out, having taken by lawless hands, having crucified -- ye did slay;
24 whom God did raise up, having loosed the pains of the death, because it was not possible for him to be held by it,
25 for David saith in regard to him: I foresaw the Lord always before me -- because He is on my right hand -- that I may not be moved;
26 because of this was my heart cheered, and my tongue was glad, and yet -- my flesh also shall rest on hope,
27 because Thou wilt not leave my soul to hades, nor wilt Thou give Thy Kind One to see corruption;
28 Thou didst make known to me ways of life, Thou shalt fill me with joy with Thy countenance.
29 `Men, brethren! it is permitted to speak with freedom unto you concerning the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is among us unto this day;
30 a prophet, therefore, being, and knowing that with an oath God did swear to him, out of the fruit of his loins, according to the flesh, to raise up the Christ, to sit upon his throne,
31 having foreseen, he did speak concerning the rising again of the Christ, that his soul was not left to hades, nor did his flesh see corruption.
32 `This Jesus did God raise up, of which we are all witnesses;
33 at the right hand then of God having been exalted -- also the promise of the Holy Spirit having received from the Father -- he was shedding forth this, which now ye see and hear;
34 for David did not go up to the heavens, and he saith himself: The Lord saith to my lord, Sit thou at my right hand,
35 till I make thy foes thy footstool;
36 assuredly, therefore, let all the house of Israel know, that both Lord and Christ did God make him -- this Jesus whom ye did crucify.`
37 And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?`
38 and Peter said unto them, `Reform, and be baptized each of you on the name of Jesus Christ, to remission of sins, and ye shall receive the gift of the Holy Spirit,
39 for to you is the promise, and to your children, and to all those afar off, as many as the Lord our God shall call.`
40 Also with many more other words he was testifying and exhorting, saying, `Be saved from this perverse generation;`
41 then those, indeed, who did gladly receive his word were baptized, and there were added on that day, as it were, three thousand souls,
42 and they were continuing stedfastly in the teaching of the apostles, and the fellowship, and the breaking of the bread, and the prayers.
43 And fear came on every soul, many wonders also and signs were being done through the apostles,
44 and all those believing were at the same place, and had all things common,
45 and the possessions and the goods they were selling, and were parting them to all, according as any one had need.
46 Daily also continuing with one accord in the temple, breaking also at every house bread, they were partaking of food in gladness and simplicity of heart,
47 praising God, and having favour with all the people, and the Lord was adding those being saved every day to the assembly.