1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?

5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

1 Am not I an apostle? am not I free? Jesus Christ our Lord have I not seen? my work are not ye in the Lord?

2 if to others I am not an apostle -- yet doubtless to you I am; for the seal of my apostleship are ye in the Lord.

3 My defence to those who examine me in this;

4 have we not authority to eat and to drink?

5 have we not authority a sister -- a wife -- to lead about, as also the other apostles, and the brethren of the Lord, and Cephas?

6 or only I and Barnabas, have we not authority -- not to work?

7 who doth serve as a soldier at his own charges at any time? who doth plant a vineyard, and of its fruit doth not eat? or who doth feed a flock, and of the milk of the flock doth not eat?

8 According to man do I speak these things? or doth not also the law say these things?

9 for in the law of Moses it hath been written, `thou shalt not muzzle an ox treading out corn;` for the oxen doth God care?

10 or because of us by all means doth He say [it]? yes, because of us it was written, because in hope ought the plower to plow, and he who is treading [ought] of his hope to partake in hope.

11 If we to you the spiritual things did sow -- great [is it] if we your fleshly things do reap?

12 if others do partake of the authority over you -- not we more? but we did not use this authority, but all things we bear, that we may give no hindrance to the good news of the Christ.

13 Have ye not known that those working about the things of the temple -- of the temple do eat, and those waiting at the altar -- with the altar are partakers?

14 so also did the Lord direct to those proclaiming the good news: of the good news to live.

15 And I have used none of these things; neither did I write these things that it may be so done in my case, for [it is] good for me rather to die, than that any one may make my glorying void;

16 for if I may proclaim good news, it is no glorying for me, for necessity is laid upon me, and wo is to me if I may not proclaim good news;

17 for if willing I do this, I have a reward; and if unwillingly -- with a stewardship I have been entrusted!

18 What, then, is my reward? -- that proclaiming good news, without charge I shall make the good news of the Christ, not to abuse my authority in the good news;

19 for being free from all men, to all men I made myself servant, that the more I might gain;

20 and I became to the Jews as a Jew, that Jews I might gain; to those under law as under law, that those under law I might gain;

21 to those without law, as without law -- (not being without law to God, but within law to Christ) -- that I might gain those without law;

22 I became to the infirm as infirm, that the infirm I might gain; to all men I have become all things, that by all means I may save some.

23 And this I do because of the good news, that a fellow-partaker of it I may become;

24 have ye not known that those running in a race -- all indeed run, but one doth receive the prize? so run ye, that ye may obtain;

25 and every one who is striving, is in all things temperate; these, indeed, then, that a corruptible crown they may receive, but we an incorruptible;

26 I, therefore, thus run, not as uncertainly, thus I fight, as not beating air;

27 but I chastise my body, and bring [it] into servitude, lest by any means, having preached to others -- I myself may become disapproved.