1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
4 og at han blev begravet,
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
1 And I make known to you, brethren, the good news that I proclaimed to you, which also ye did receive, in which also ye have stood,
2 through which also ye are being saved, in what words I proclaimed good news to you, if ye hold fast, except ye did believe in vain,
3 for I delivered to you first, what also I did receive, that Christ died for our sins, according to the Writings,
4 and that he was buried, and that he hath risen on the third day, according to the Writings,
5 and that he appeared to Cephas, then to the twelve,
6 afterwards he appeared to above five hundred brethren at once, of whom the greater part remain till now, and certain also did fall asleep;
7 afterwards he appeared to James, then to all the apostles.
8 And last of all -- as to the untimely birth -- he appeared also to me,
9 for I am the least of the apostles, who am not worthy to be called an apostle, because I did persecute the assembly of God,
10 and by the grace of God I am what I am, and His grace that [is] towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that [is] with me;
11 whether, then, I or they, so we preach, and so ye did believe.
12 And if Christ is preached, that out of the dead he hath risen, how say certain among you, that there is no rising again of dead persons?
13 and if there be no rising again of dead persons, neither hath Christ risen;
14 and if Christ hath not risen, then void [is] our preaching, and void also your faith,
15 and we also are found false witnesses of God, because we did testify of God that He raised up the Christ, whom He did not raise if then dead persons do not rise;
16 for if dead persons do not rise, neither hath Christ risen,
17 and if Christ hath not risen, vain is your faith, ye are yet in your sins;
18 then, also, those having fallen asleep in Christ did perish;
19 if in this life we have hope in Christ only, of all men we are most to be pitied.
20 And now, Christ hath risen out of the dead -- the first-fruits of those sleeping he became,
21 for since through man [is] the death, also through man [is] a rising again of the dead,
22 for even as in Adam all die, so also in the Christ all shall be made alive,
23 and each in his proper order, a first-fruit Christ, afterwards those who are the Christ`s, in his presence,
24 then -- the end, when he may deliver up the reign to God, even the Father, when he may have made useless all rule, and all authority and power --
25 for it behoveth him to reign till he may have put all the enemies under his feet --
26 the last enemy is done away -- death;
27 for all things He did put under his feet, and, when one may say that all things have been subjected, [it is] evident that He is excepted who did subject the all things to him,
28 and when the all things may be subjected to him, then the Son also himself shall be subject to Him, who did subject to him the all things, that God may be the all in all.
29 Seeing what shall they do who are baptized for the dead, if the dead do not rise at all? why also are they baptized for the dead?
30 why also do we stand in peril every hour?
31 Every day do I die, by the glorying of you that I have in Christ Jesus our Lord:
32 if after the manner of a man with wild beasts I fought in Ephesus, what the advantage to me if the dead do not rise? let us eat and drink, for to-morrow we die!
33 Be not led astray; evil communications corrupt good manners;
34 awake up, as is right, and sin not; for certain have an ignorance of God; for shame to you I say [it].
35 But some one will say, `How do the dead rise?
36 unwise! thou -- what thou dost sow is not quickened except it may die;
37 and that which thou dost sow, not the body that shall be dost thou sow, but bare grain, it may be of wheat, or of some one of the others,
38 and God doth give to it a body according as He willed, and to each of the seeds its proper body.
39 All flesh [is] not the same flesh, but there is one flesh of men, and another flesh of beasts, and another of fishes, and another of birds;
40 and [there are] heavenly bodies, and earthly bodies; but one [is] the glory of the heavenly, and another that of the earthly;
41 one glory of sun, and another glory of moon, and another glory of stars, for star from star doth differ in glory.
42 So also [is] the rising again of the dead: it is sown in corruption, it is raised in incorruption;
43 it is sown in dishonour, it is raised in glory; it is sown in weakness, it is raised in power;
44 it is sown a natural body, it is raised a spiritual body; there is a natural body, and there is a spiritual body;
45 so also it hath been written, `The first man Adam became a living creature,` the last Adam [is] for a life-giving spirit,
46 but that which is spiritual [is] not first, but that which [was] natural, afterwards that which [is] spiritual.
47 The first man [is] out of the earth, earthy; the second man [is] the Lord out of heaven;
48 as [is] the earthy, such [are] also the earthy; and as [is] the heavenly, such [are] also the heavenly;
49 and, according as we did bear the image of the earthy, we shall bear also the image of the heavenly.
50 And this I say, brethren, that flesh and blood the reign of God is not able to inherit, nor doth the corruption inherit the incorruption;
51 lo, I tell you a secret; we indeed shall not all sleep, and we all shall be changed;
52 in a moment, in the twinkling of an eye, in the last trumpet, for it shall sound, and the dead shall be raised incorruptible, and we -- we shall be changed:
53 for it behoveth this corruptible to put on incorruption, and this mortal to put on immortality;
54 and when this corruptible may have put on incorruption, and this mortal may have put on immortality, then shall be brought to pass the word that hath been written, `The Death was swallowed up -- to victory;
55 where, O Death, thy sting? where, O Hades, thy victory?`
56 and the sting of the death [is] the sin, and the power of the sin the law;
57 and to God -- thanks, to Him who is giving us the victory through our Lord Jesus Christ;
58 so that, my brethren beloved, become ye stedfast, unmovable, abounding in the work of the Lord at all times, knowing that your labour is not vain in the Lord.