1 Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;
2 men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
3 Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;
4 hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.
5 Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!
6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;
7 jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.
8 Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;
9 men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.
10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;
11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!
13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!
14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.
15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.
16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?
17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.
18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!
19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.
20 Hver bli i det kall han blev kalt i!
21 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!
22 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.
23 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!
24 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!
25 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.
26 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.
27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!
28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,
30 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,
31 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.
32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;
33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.
34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.
35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.
36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!
37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.
38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.
39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.
1 And concerning the things of which ye wrote to me: good [it is] for a man not to touch a woman,
2 and because of the whoredom let each man have his own wife, and let each woman have her proper husband;
3 to the wife let the husband the due benevolence render, and in like manner also the wife to the husband;
4 the wife over her own body hath not authority, but the husband; and, in like manner also, the husband over his own body hath not authority, but the wife.
5 Defraud not one another, except by consent for a time, that ye may be free for fasting and prayer, and again may come together, that the Adversary may not tempt you because of your incontinence;
6 and this I say by way of concurrence -- not of command,
7 for I wish all men to be even as I myself [am]; but each his own gift hath of God, one indeed thus, and one thus.
8 And I say to the unmarried and to the widows: it is good for them if they may remain even as I [am];
9 and if they have not continence -- let them marry, for it is better to marry than to burn;
10 and to the married I announce -- not I, but the Lord -- let not a wife separate from a husband:
11 but and if she may separate, let her remain unmarried, or to the husband let her be reconciled, and let not a husband send away a wife.
12 And to the rest I speak -- not the Lord -- if any brother hath a wife unbelieving, and she is pleased to dwell with him, let him not send her away;
13 and a woman who hath a husband unbelieving, and he is pleased to dwell with her, let her not send him away;
14 for the unbelieving husband hath been sanctified in the wife, and the unbelieving wife hath been sanctified in the husband; otherwise your children are unclean, but now they are holy.
15 And, if the unbelieving doth separate himself -- let him separate himself: the brother or the sister is not under servitude in such [cases], and in peace hath God called us;
16 for what, hast thou known, O wife, whether the husband thou shalt save? or what, hast thou known, O husband, whether the wife thou shalt save?
17 if not, as God did distribute to each, as the Lord hath called each -- so let him walk; and thus in all the assemblies do I direct:
18 being circumcised -- was any one called? let him not become uncircumcised; in uncircumcision was any one called? let him not be circumcised;
19 the circumcision is nothing, and the uncircumcision is nothing -- but a keeping of the commands of God.
20 Each in the calling in which he was called -- in this let him remain;
21 a servant -- wast thou called? be not anxious; but if also thou art able to become free -- use [it] rather;
22 for he who [is] in the Lord -- having been called a servant -- is the Lord`s freedman: in like manner also he the freeman, having been called, is servant of Christ:
23 with a price ye were bought, become not servants of men;
24 each, in that in which he was called, brethren, in this let him remain with God.
25 And concerning the virgins, a command of the Lord I have not; and I give judgment as having obtained kindness from the Lord to be faithful:
26 I suppose, therefore, this to be good because of the present necessity, that [it is] good for a man that the matter be thus: --
27 Hast thou been bound to a wife? seek not to be loosed; hast thou been loosed from a wife? seek not a wife.
28 But and if thou mayest marry, thou didst not sin; and if the virgin may marry, she did not sin; and such shall have tribulation in the flesh: and I spare you.
29 And this I say, brethren, the time henceforth is having been shortened -- that both those having wives may be as not having;
30 and those weeping, as not weeping; and those rejoicing, as not rejoicing; and those buying, as not possessing;
31 and those using this world, as not using [it] up; for passing away is the fashion of this world.
32 And I wish you to be without anxiety; the unmarried is anxious for the things of the Lord, how he shall please the Lord;
33 and the married is anxious for the things of the world, how he shall please the wife.
34 The wife and the virgin have been distinguished: the unmarried is anxious for the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit, and the married is anxious for the things of the world, how she shall please the husband.
35 And this for your own profit I say: not that I may cast a noose upon you, but for the seemliness and devotedness to the Lord, undistractedly,
36 and if any one doth think [it] to be unseemly to his virgin, if she may be beyond the bloom of age, and it ought so to be, what he willeth let him do; he doth not sin -- let him marry.
37 And he who hath stood stedfast in the heart -- not having necessity -- and hath authority over his own will, and this he hath determined in his heart -- to keep his own virgin -- doth well;
38 so that both he who is giving in marriage doth well, and he who is not giving in marriage doth better.
39 A wife hath been bound by law as long time as her husband may live, and if her husband may sleep, she is free to be married to whom she will -- only in the Lord;
40 and she is happier if she may so remain -- according to my judgment; and I think I also have the Spirit of God.