1 Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;
2 han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.
3 Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!
4 Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.
5 Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;
6 han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.
7 Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,
8 og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.
9 Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.
10 Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,
11 og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;
12 i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.
13 Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!
14 Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.
15 Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.
17 Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,
18 og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.
19 Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;
20 stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?
22 De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.
23 Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.
24 Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.
25 Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.
27 Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,
28 og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;
29 derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?
30 Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,
31 og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;
32 send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.
33 Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.
34 Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;
35 men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
36 Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre
37 det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -
38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
39 Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.
40 Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,
41 ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.
42 Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.
43 Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45 Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?
48 Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.
1 And there was a certain man in Cesarea, by name Cornelius, a centurion from a band called Italian,
2 pious, and fearing God with all his house, doing also many kind acts to the people, and beseeching God always,
3 he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;`
4 and he having looked earnestly on him, and becoming afraid, said, `What is it, Lord?` And he said to him, `Thy prayers and thy kind acts came up for a memorial before God,
5 and now send men to Joppa, and send for a certain one Simon, who is surnamed Peter,
6 this one doth lodge with a certain Simon a tanner, whose house is by the sea; this one shall speak to thee what it behoveth thee to do.`
7 And when the messenger who is speaking to Cornelius went away, having called two of his domestics, and a pious soldier of those waiting on him continually,
8 and having declared to them all things, he sent them to Joppa.
9 And on the morrow, as these are proceeding on the way, and are drawing nigh to the city, Peter went up upon the house-top to pray, about the sixth hour,
10 and he became very hungry, and wished to eat; and they making ready, there fell upon him a trance,
11 and he doth behold the heaven opened, and descending unto him a certain vessel, as a great sheet, bound at the four corners, and let down upon the earth,
12 in which were all the four-footed beasts of the earth, and the wild beasts, and the creeping things, and the fowls of the heaven,
13 and there came a voice unto him: `Having risen, Peter, slay and eat.`
14 And Peter said, `Not so, Lord; because at no time did I eat anything common or unclean;`
15 and [there is] a voice again a second time unto him: `What God did cleanse, thou, declare not thou common;`
16 and this was done thrice, and again was the vessel received up to the heaven.
17 And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
18 and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
19 And Peter thinking about the vision, the Spirit said to him, `Lo, three men do seek thee;
20 but having risen, go down and go on with them, nothing doubting, because I have sent them;`
21 and Peter having come down unto the men who have been sent from Cornelius unto him, said, `Lo, I am he whom ye seek, what [is] the cause for which ye are present?`
22 And they said, `Cornelius, a centurion, a man righteous and fearing God, well testified to, also, by all the nation of the Jews, was divinely warned by a holy messenger to send for thee, to his house, and to hear sayings from thee.`
23 Having called them in, therefore, he lodged them, and on the morrow Peter went forth with them, and certain of the brethren from Joppa went with him,
24 and on the morrow they did enter into Cesarea; and Cornelius was waiting for them, having called together his kindred and near friends,
25 and as it came that Peter entered in, Cornelius having met him, having fallen at [his] feet, did bow before [him];
26 and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;`
27 and talking with him he went in, and doth find many having come together.
28 And he said unto them, `Ye know how it is unlawful for a man, a Jew, to keep company with, or to come unto, one of another race, but to me God did shew to call no man common or unclean;
29 therefore also without gainsaying I came, having been sent for; I ask, therefore, for what matter ye did send for me?`
30 And Cornelius said, `Four days ago till this hour, I was fasting, and [at] the ninth hour praying in my house, and, lo, a man stood before me in bright clothing,
31 and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
32 send, therefore, to Joppa, and call for Simon, who is surnamed Peter; this one doth lodge in the house of Simon a tanner, by the sea, who having come, shall speak to thee;
33 at once, therefore, I sent to thee; thou also didst do well, having come; now, therefore, are we all before God present to hear all things that have been commanded thee by God.`
34 And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
35 but in every nation he who is fearing Him, and is working righteousness, is acceptable to Him;
36 the word that he sent to the sons of Israel, proclaiming good news -- peace through Jesus Christ (this one is Lord of all,)
37 ye -- ye have known; -- the word that came throughout all Judea, having begun from Galilee, after the baptism that John preached;
38 Jesus who [is] from Nazareth -- how God did anoint him with the Holy Spirit and power; who went through, doing good, and healing all those oppressed by the devil, because God was with him;
39 and we -- we are witnesses of all things that he did, both in the country of the Jews, and in Jerusalem, -- whom they did slay, having hanged upon a tree.
40 `This one God did raise up the third day, and gave him to become manifest,
41 not to all the people, but to witnesses, to those having been chosen before by God -- to us who did eat with [him], and did drink with him, after his rising out of the dead;
42 and he commanded us to preach to the people, and to testify fully that it is he who hath been ordained by God judge of living and dead --
43 to this one do all the prophets testify, that through his name every one that is believing in him doth receive remission of sins.`
44 While Peter is yet speaking these sayings, the Holy spirit fell upon all those hearing the word,
45 and those of the circumcision believing were astonished -- as many as came with Peter -- because also upon the nations the gift of the Holy Spirit hath been poured out,
46 for they were hearing them speaking with tongues and magnifying God.
47 Then answered Peter, `The water is any one able to forbid, that these may not be baptized, who the Holy Spirit did receive -- even as also we?`
48 he commanded them also to be baptized in the name of the Lord; then they besought him to remain certain days.