1 Au chef des chantres. De David. C'est en l'Eternel que je cherche un refuge. Comment pouvez-vous me dire: Fuis dans vos montagnes, comme un oiseau?2 Car voici, les méchants bandent l'arc, Ils ajustent leur flèche sur la corde, Pour tirer dans l'ombre sur ceux dont le coeur est droit.3 Quand les fondements sont renversés, Le juste, que ferait-il? -4 L'Eternel est dans son saint temple, L'Eternel a son trône dans les cieux; Ses yeux regardent, Ses paupières sondent les fils de l'homme.5 L'Eternel sonde le juste; Il hait le méchant et celui qui se plaît à la violence.6 Il fait pleuvoir sur les méchants Des charbons, du feu et du soufre; Un vent brûlant, c'est le calice qu'ils ont en partage.7 Car l'Eternel est juste, il aime la justice; Les hommes droits contemplent sa face.
1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.