1 Venez, chantons avec allégresse à l'Eternel! Poussons des cris de joie vers le rocher de notre salut.2 Allons au-devant de lui avec des louanges, Faisons retentir des cantiques en son honneur!3 Car l'Eternel est un grand Dieu, Il est un grand roi au-dessus de tous les dieux.4 Il tient dans sa main les profondeurs de la terre, Et les sommets des montagnes sont à lui.5 La mer est à lui, c'est lui qui l'a faite; La terre aussi, ses mains l'ont formée.6 Venez, prosternons-nous et humilions-nous, Fléchissons le genou devant l'Eternel, notre créateur!7 Car il est notre Dieu, Et nous sommes le peuple de son pâturage, Le troupeau que sa main conduit... Oh! si vous pouviez écouter aujourd'hui sa voix!8 N'endurcissez pas votre coeur, comme à Meriba, Comme à la journée de Massa, dans le désert,9 Où vos pères me tentèrent, M'éprouvèrent, quoiqu'ils vissent mes oeuvres.10 Pendant quarante ans j'eus cette race en dégoût, Et je dis: C'est un peuple dont le coeur est égaré; Ils ne connaissent pas mes voies.11 Aussi je jurai dans ma colère: Ils n'entreront pas dans mon repos!
1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.