1 In the ninth year, in the tenth month on the tenth day, the word of the LORD came to me:2 "Son of man, record this date, this very date, because the king of Babylon has laid siege to Jerusalem this very day.3 Tell this rebellious people a parable and say to them: 'This is what the Sovereign LORD says: "'Put on the cooking pot; put it on and pour water into it.4 Put into it the pieces of meat, all the choice pieces —the leg and the shoulder. Fill it with the best of these bones;5 take the pick of the flock. Pile wood beneath it for the bones; bring it to a boil and cook the bones in it.6 "'For this is what the Sovereign LORD says: "'Woe to the city of bloodshed, to the pot now encrusted, whose deposit will not go away! Take the meat out piece by piece in whatever order it comes.7 "'For the blood she shed is in her midst: She poured it on the bare rock; she did not pour it on the ground, where the dust would cover it.8 To stir up wrath and take revenge I put her blood on the bare rock, so that it would not be covered.9 "'Therefore this is what the Sovereign LORD says: "'Woe to the city of bloodshed! I, too, will pile the wood high.10 So heap on the wood and kindle the fire. Cook the meat well, mixing in the spices; and let the bones be charred.11 Then set the empty pot on the coals till it becomes hot and its copper glows, so that its impurities may be melted and its deposit burned away.12 It has frustrated all efforts; its heavy deposit has not been removed, not even by fire.13 "'Now your impurity is lewdness. Because I tried to cleanse you but you would not be cleansed from your impurity, you will not be clean again until my wrath against you has subsided.14 "'I the LORD have spoken. The time has come for me to act. I will not hold back; I will not have pity, nor will I relent. You will be judged according to your conduct and your actions, declares the Sovereign LORD.'"15 The word of the LORD came to me:16 "Son of man, with one blow I am about to take away from you the delight of your eyes. Yet do not lament or weep or shed any tears.17 Groan quietly; do not mourn for the dead. Keep your turban fastened and your sandals on your feet; do not cover your mustache and beard or eat the customary food of mourners."18 So I spoke to the people in the morning, and in the evening my wife died. The next morning I did as I had been commanded.19 Then the people asked me, "Won't you tell us what these things have to do with us? Why are you acting like this?"20 So I said to them, "The word of the LORD came to me:21 Say to the people of Israel, 'This is what the Sovereign LORD says: I am about to desecrate my sanctuary —the stronghold in which you take pride, the delight of your eyes, the object of your affection. The sons and daughters you left behind will fall by the sword.22 And you will do as I have done. You will not cover your mustache and beard or eat the customary food of mourners.23 You will keep your turbans on your heads and your sandals on your feet. You will not mourn or weep but will waste away because of "your sins and groan among yourselves.24 Ezekiel will be a sign to you; you will do just as he has done. When this happens, you will know that I am the Sovereign LORD.'25 "And you, son of man, on the day I take away their stronghold, their joy and glory, the delight of their eyes, their heart's desire, and their sons and daughters as well —26 on that day a fugitive will come to tell you the news.27 At that time your mouth will be opened; you will speak with him and will no longer be silent. So you will be a sign to them, and they will know that I am the LORD."

1 Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:2 Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.3 Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!4 Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!5 Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.6 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.7 For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.9 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.10 Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,11 og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!12 Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!13 Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.14 Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:16 Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.17 Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!18 Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.19 Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:21 Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.22 Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;23 eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.24 Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.25 Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,26 på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.27 Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem*, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* de bortførte.}