1 "Take up a lament concerning the princes of Israel2 and say: "'What a lioness was your mother among the lions! She lay down among them and reared her cubs.3 She brought up one of her cubs, and he became a strong lion. He learned to tear the prey and he became a man-eater.4 The nations heard about him, and he was trapped in their pit. They led him with hooks to the land of Egypt.5 "'When she saw her hope unfulfilled, her expectation gone, she took another of her cubs and made him a strong lion.6 He prowled among the lions, for he was now a strong lion. He learned to tear the prey and he became a man-eater.7 He broke down "their strongholds and devastated their towns. The land and all who were in it were terrified by his roaring.8 Then the nations came against him, those from regions round about. They spread their net for him, and he was trapped in their pit.9 With hooks they pulled him into a cage and brought him to the king of Babylon. They put him in prison, so his roar was heard no longer on the mountains of Israel.10 "'Your mother was like a vine in your vineyard "planted by the water; it was fruitful and full of branches because of abundant water.11 Its branches were strong, fit for a ruler's scepter. It towered high above the thick foliage, conspicuous for its height and for its many branches.12 But it was uprooted in fury and thrown to the ground. The east wind made it shrivel, it was stripped of its fruit; its strong branches withered and fire consumed them.13 Now it is planted in the desert, in a dry and thirsty land.14 Fire spread from one of its main "branches and consumed its fruit. No strong branch is left on it fit for a ruler's scepter.' "This is a lament and is to be used as a lament."

1 Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster2 og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.3 Og hun opfostret en av sine unger*; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. / {* Joakas.}4 Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. / {* Jojakin.}6 Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.7 Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.8 Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.9 Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell.10 Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann.11 Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.12 Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.13 Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.14 Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren*; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. / {* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.}