1 And he said to me, "Son of man, eat what is before you, eat this scroll; then go and speak to the people of Israel."2 So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.3 Then he said to me, "Son of man, eat this scroll I am giving you and fill your stomach with it." So I ate it, and it tasted as sweet as honey in my mouth.4 He then said to me: "Son of man, go now to the people of Israel and speak my words to them.5 You are not being sent to a people of obscure speech and strange language, but to the people of Israel —6 not to many peoples of obscure speech and strange language, whose words you cannot understand. Surely if I had sent you to them, they would have listened to you.7 But the people of Israel are not willing to listen to you because they are not willing to listen to me, for all the Israelites are hardened and obstinate.8 But I will make you as unyielding and hardened as they are.9 I will make your forehead like the hardest stone, harder than flint. Do not be afraid of them or terrified by them, though they are a rebellious people."10 And he said to me, "Son of man, listen carefully and take to heart all the words I speak to you.11 Go now to your people in exile and speak to them. Say to them, 'This is what the Sovereign LORD says,' whether they listen or fail to listen."12 Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me a loud rumbling sound as the glory of the LORD rose from the place where it was standing. [^1]13 It was the sound of the wings of the living creatures brushing against each other and the sound of the wheels beside them, a loud rumbling sound.14 The Spirit then lifted me up and took me away, and I went in bitterness and in the anger of my spirit, with the strong hand of the LORD on me.15 I came to the exiles who lived at Tel Aviv near the Kebar River. And there, where they were living, I sat among them for seven days —deeply distressed.16 At the end of seven days the word of the LORD came to me:17 "Son of man, I have made you a watchman for the people of Israel; so hear the word I speak and give them warning from me.18 When I say to a wicked person, 'You will surely die,' and you do not warn them or speak out to dissuade them from their evil ways in order to save their life, that wicked person will die for "their sin, and I will hold you accountable for their blood.19 But if you do warn the wicked person and they do not turn from their wickedness or from their evil ways, they will die for their sin; but you will have saved yourself.20 "Again, when a righteous person turns from their righteousness and does evil, and I put a stumbling block before them, they will die. Since you did not warn them, they will die for their sin. The righteous things that person did will not be remembered, and I will hold you accountable for their blood.21 But if you do warn the righteous person not to sin and they do not sin, they will surely live because they took warning, and you will have saved yourself."22 The hand of the LORD was on me there, and he said to me, "Get up and go out to the plain, and there I will speak to you."23 So I got up and went out to the plain. And the glory of the LORD was standing there, like the glory I had seen by the Kebar River, and I fell facedown.24 Then the Spirit came into me and raised me to my feet. He spoke to me and said: "Go, shut yourself inside your house.25 And you, son of man, they will tie with ropes; you will be bound so that you cannot go out among the people.26 I will make your tongue stick to the roof of your mouth so that you will be silent and unable to rebuke them, for they are a rebellious people.27 But when I speak to you, I will open your mouth and you shall say to them, 'This is what the Sovereign LORD says.' Whoever will listen let them listen, and whoever will refuse let them refuse; for they are a rebellious people.

1 Og han sa til mig: Menneskesønn! Et det du her finner for dig! Et denne bokrull, og gå avsted og tal til Israels hus!2 Da lot jeg op min munn, og han gav mig denne rull å ete3 og sa til mig: Menneskesønn! Mett din buk og fyll dine innvoller med denne rull som jeg gir dig! Og jeg åt, og den var i min munn søt som honning.4 Og han sa til mig: Menneskesønn! Gå til Israels hus og tal til dem med mine ord!5 For ikke til et folk med vanskelig sprog og tungt mæle sendes du, men til Israels hus;6 ikke til mange folk med vanskelig sprog og tungt mæle, hvis ord du ikke forstår; sannelig, om jeg sendte dig til dem, skulde de høre på dig.7 Men Israels hus skal ikke ville høre på dig, for det vil ikke høre på mig; for hele Israels hus har hårde panner og forherdede hjerter.8 Se, jeg gjør ditt åsyn hårdt mot deres åsyn og din panne hård mot deres panne.9 Lik en diamant, hårdere enn sten, gjør jeg din panne; du skal ikke frykte for dem og ikke forferdes for deres åsyn; for en gjenstridig ætt er de.10 Og han sa til mig: Menneskesønn! Alle de ord som jeg taler til dig, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører.11 Og gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren, Israels Gud - enten de hører eller lar det være!12 Da løftet et vær mig op, og jeg hørte bak mig lyden av et stort bulder: Lovet være Herrens herlighet fra det sted hvor han er,13 og lyden av livsvesenenes vinger, som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et stort bulder.14 Og et vær løftet mig op og tok mig, og jeg fór avsted, gram og harmfull i min ånd, og Herrens hånd var sterk over mig.15 Og jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde, og jeg satt der i syv dager iblandt dem og stirret frem for mig.16 Men da syv dager var gått, da kom Herrens ord til mig, og det lød således:17 Menneskesønn! Jeg har satt dig til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.20 Og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot sig advare, og du har reddet din sjel.22 Og Herrens hånd kom over mig der, og han sa til mig: Stå op og gå ut i dalen! Der vil jeg tale med dig.23 Da stod jeg op og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.24 Men ånden kom i mig og fikk mig til å stå på mine føtter; og han talte med mig og sa til mig: Gå og steng dig inne i ditt hus!25 Og du menneskesønn! Se, de skal legge rep om dig og binde dig med dem, så du ikke kommer ut iblandt dem.26 Og din tunge vil jeg la henge fast ved din gane, så du blir målløs og ikke blir i stand til å refse dem; for en gjenstridig ætt er de.27 Men når jeg taler med dig, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud. Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, han la det være! For en gjenstridig ætt er de.