1 Then the Spirit lifted me up and brought me to the gate of the house of the LORD that faces east. There at the entrance of the gate were twenty-five men, and I saw among them Jaazaniah son of Azzur and Pelatiah son of Benaiah, leaders of the people.2 The LORD said to me, "Son of man, these are the men who are plotting evil and giving wicked advice in this city.3 They say, 'Haven't our houses been recently rebuilt? This city is a pot, and we are the meat in it.'4 Therefore prophesy against them; prophesy, son of man."5 Then the Spirit of the LORD came on me, and he told me to say: "This is what the LORD says: That is what you are saying, you leaders in Israel, but I know what is going through your mind.6 You have killed many people in this city and filled its streets with the dead.7 "Therefore this is what the Sovereign LORD says: The bodies you have thrown there are the meat and this city is the pot, but I will drive you out of it.8 You fear the sword, and the sword is what I will bring against you, declares the Sovereign LORD.9 I will drive you out of the city and deliver you into the hands of foreigners and inflict punishment on you.10 You will fall by the sword, and I will execute judgment on you at the borders of Israel. Then you will know that I am the LORD.11 This city will not be a pot for you, nor will you be the meat in it; I will execute judgment on you at the borders of Israel.12 And you will know that I am the LORD, for you have not followed my decrees or kept my laws but have conformed to the standards of the nations around you."13 Now as I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell facedown and cried out in a loud voice, "Alas, Sovereign LORD! Will you completely destroy the remnant of Israel?"14 The word of the LORD came to me:15 "Son of man, the people of Jerusalem have said of your fellow exiles and all the other Israelites, 'They are far away from the LORD; this land was given to us as our possession.'16 "Therefore say: 'This is what the Sovereign LORD says: Although I sent them far away among the nations and scattered them among the countries, yet for a little while I have been a sanctuary for them in the countries where they have gone.'17 "Therefore say: 'This is what the Sovereign LORD says: I will gather you from the nations and bring you back from the countries where you have been scattered, and I will give you back the land of Israel again.'18 "They will return to it and remove all its vile images and detestable idols.19 I will give them an undivided heart and put a new spirit in them; I will remove from them their heart of stone and give them a heart of flesh.20 Then they will follow my decrees and be careful to keep my laws. They will be my people, and I will be their God.21 But as for those whose hearts are devoted to their vile images and detestable idols, I will bring down on their own heads what they have done, declares the Sovereign LORD."22 Then the cherubim, with the wheels beside them, spread their wings, and the glory of the God of Israel was above them.23 The glory of the LORD went up from within the city and stopped above the mountain east of it.24 The Spirit lifted me up and brought me to the exiles in Babylonia "in the vision given by the Spirit of God. Then the vision I had seen went up from me,25 and I told the exiles everything the LORD had shown me.

1 Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.2 Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,3 de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus*; den** er gryten, og vi er kjøttet. / {* JER 29, 5.} / {** staden.}4 Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!5 Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.6 Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.7 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.8 I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.9 Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.10 For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.11 Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.12 Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.13 Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?14 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket*, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. / {* Talen er om dem som med Jekonja var bortført til Babel; 2KG 24, 12 fg.}16 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom* for dem i de land de var kommet til. / {* JES 8, 14.}17 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.18 Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.21 Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter*, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. / {* deres avguder.}22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.23 Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.24 Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.25 Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.