1 I speak the truth in Christ —I am not lying, my conscience confirms it through the Holy Spirit —2 I have great sorrow and unceasing anguish in my heart.3 For I could wish that I myself were cursed and cut off from Christ for the sake of my people, those of my own race,4 the people of Israel. Theirs is the adoption to sonship; theirs the divine glory, the covenants, the receiving of the law, the temple worship and the promises.5 Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of the Messiah, who is God over all, forever praised! "Amen.6 It is not as though God's word had failed. For not all who are descended from Israel are Israel.7 Nor because they are his descendants are they all Abraham's children. On the contrary, "It is through Isaac that your offspring will be reckoned." [^2]8 In other words, it is not the children by physical descent who are God's children, but it is the children of the promise who are regarded as Abraham's offspring.9 For this was how the promise was stated: "At the appointed time I will return, and Sarah will have a son." [^3]10 Not only that, but Rebekah's children were conceived at the same time by our father Isaac.11 Yet, before the twins were born or had done anything good or bad —in order that God's purpose in election might stand:12 not by works but by him who calls —she was told, "The older will serve the younger." [^4]13 Just as it is written: "Jacob I loved, but Esau I hated." [^5]14 What then shall we say? Is God unjust? Not at all!15 For he says to Moses, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion." [^6]16 It does not, therefore, depend on human desire or effort, but on God's mercy.17 For Scripture says to Pharaoh: "I raised you up for this very purpose, that I might display my power in you and that my name might be proclaimed in all the earth." [^7]18 Therefore God has mercy on whom he wants to have mercy, and he hardens whom he wants to harden.19 One of you will say to me: "Then why does God still blame us? For who is able to resist his will?"20 But who are you, a human being, to talk back to God? "Shall what is formed say to the one who formed it, 'Why did you make me like this?'" [^8]21 Does not the potter have the right to make out of the same lump of clay some pottery for special purposes and some for common use?22 What if God, although choosing to show his wrath and make his power known, bore with great patience the objects of his wrath —prepared for destruction?23 What if he did this to make the riches of his glory known to the objects of his mercy, whom he prepared in advance for glory —24 even us, whom he also called, not only from the Jews but also from the Gentiles?25 As he says in Hosea: "I will call them 'my people' who are not my people; and I will call her 'my loved one' who is not my loved one," [^9]26 and, "In the very place where it was said to them, 'You are not my people,' there they will be called 'children of the living God.'" [^10]27 Isaiah cries out concerning Israel: "Though the number of the Israelites be like the sand by the sea, only the remnant will be saved.28 For the Lord will carry out his sentence on earth with speed and finality." [^11]29 It is just as Isaiah said previously: "Unless the Lord Almighty had left us descendants, we would have become like Sodom, we would have been like Gomorrah." [^12]30 What then shall we say? That the Gentiles, who did not pursue righteousness, have obtained it, a righteousness that is by faith;31 but the people of Israel, who pursued the law as the way of righteousness, have not attained their goal.32 Why not? Because they pursued it not by faith but as if it were by works. They stumbled over the stumbling stone.33 As it is written: "See, I lay in Zion a stone that causes people to stumble and a rock that makes them fall, and the one who believes in him will never be put to shame." [^13]

1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.