1 I ask then: Did God reject his people? By no means! I am an Israelite myself, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.2 God did not reject his people, whom he foreknew. Don't you know what Scripture says in the passage about Elijah —how he appealed to God against Israel:3 "Lord, they have killed your prophets and torn down your altars; I am the only one left, and they are trying to kill me" "?4 And what was God's answer to him? "I have reserved for myself seven thousand who have not bowed the knee to Baal." [^2]5 So too, at the present time there is a remnant chosen by grace.6 And if by grace, then it cannot be based on works; if it were, grace would no longer be grace.7 What then? What the people of Israel sought so earnestly they did not obtain. The elect among them did, but the others were hardened,8 as it is written: "God gave them a spirit of stupor, eyes that could not see and ears that could not hear, to this very day." [^3]9 And David says: "May their table become a snare and a trap, a stumbling block and a retribution for them.10 May their eyes be darkened so they cannot see, and their backs be bent forever." [^4]11 Again I ask: Did they stumble so as to fall beyond recovery? Not at all! Rather, because of their transgression, salvation has come to the Gentiles to make Israel envious.12 But if their transgression means riches for the world, and their loss means riches for the Gentiles, how much greater riches will their full inclusion bring!13 I am talking to you Gentiles. Inasmuch as I am the apostle to the Gentiles, I take pride in my ministry14 in the hope that I may somehow arouse my own people to envy and save some of them.15 For if their rejection brought reconciliation to the world, what will their acceptance be but life from the dead?16 If the part of the dough offered as firstfruits is holy, then the whole batch is holy; if the root is holy, so are the branches.17 If some of the branches have been broken off, and you, though a wild olive shoot, have been grafted in among the others and now share in the nourishing sap from the olive root,18 do not consider yourself to be superior to those other branches. If you do, consider this: You do not support the root, but the root supports you.19 You will say then, "Branches were broken off so that I could be grafted in."20 Granted. But they were broken off because of unbelief, and you stand by faith. Do not be arrogant, but tremble.21 For if God did not spare the natural branches, he will not spare you either.22 Consider therefore the kindness and sternness of God: sternness to those who fell, but kindness to you, provided that you continue in his kindness. Otherwise, you also will be cut off.23 And if they do not persist in unbelief, they will be grafted in, for God is able to graft them in again.24 After all, if you were cut out of an olive tree that is wild by nature, and contrary to nature were grafted into a cultivated olive tree, how much more readily will these, the natural branches, be grafted into their own olive tree!25 I do not want you to be ignorant of this mystery, brothers and sisters, so that you may not be conceited: Israel has experienced a hardening in part until the full number of the Gentiles has come in,26 and in this way "all Israel will be saved. As it is written: "The deliverer will come from Zion; he will turn godlessness away from Jacob.27 And this is "my covenant with them when I take away their sins." [^7]28 As far as the gospel is concerned, they are enemies for your sake; but as far as election is concerned, they are loved on account of the patriarchs,29 for God's gifts and his call are irrevocable.30 Just as you who were at one time disobedient to God have now received mercy as a result of their disobedience,31 so they too have now become disobedient in order that they too may now "receive mercy as a result of God's mercy to you.32 For God has bound everyone over to disobedience so that he may have mercy on them all.33 Oh, the depth of the riches of the wisdom and "knowledge of God! How unsearchable his judgments, and his paths beyond tracing out!34 "Who has known the mind of the Lord? Or who has been his counselor?" [^10]35 "Who has ever given to God, that God should repay them?" [^11]36 For from him and through him and for him are all things. To him be the glory forever! Amen.

1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.