1 No sexto ano, no sexto mês, aos cinco dias do mês, estando eu sentado em minha casa, e os anciãos de Judá sentados diante de mim, sucedeu que ali caiu sobre mim a mão do Senhor Jeová.

2 Então olhei, e eis uma semelhança como a aparência de fogo. Desde a aparência dos seus lombos e daí para baixo, havia fogo; e desde os seus lombos e daí para cima, como a aparência de resplendor, como o brilho de electro.

3 Estendeu a forma duma mão e tomou-me por uma trança da minha cabeça; o espírito me levantou entre a terra e o céu, e nas visões de Deus me levou a Jerusalém, à entrada da porta do átrio interior que olha para o norte, onde estava o assento da imagem do ciúme, que provoca o ciúme.

4 Eis que estava ali a glória do Deus de Israel, conforme a aparência que eu tinha visto no vale.

5 Então disse-me ele: Filho do homem, levanta os teus olhos para o caminho do norte. Levantei, pois, os meus olhos para o caminho do norte, e eis que ao norte da porta do altar estava esta imagem do ciúme na entrada.

6 Disse-me ele mais: Filho do homem, vês tu o que eles estão fazendo? vês as grandes abominações que a casa de Israel faz aqui, para que me retire longe do meu santuário? Pois ainda tornarás a ver outras grandes abominações.

7 Ele me levou à porta do átrio; e quando olhei, eis uma abertura na parede.

8 Então me disse: Filho do homem, cava na parede; e quando eu tinha cavado na parede, eis uma porta.

9 Disse-me: Entra e vê as perversas abominações que eles estão fazendo aqui.

10 Entrei, pois, e vi; eis toda a forma de répteis, e animais abomináveis, e todos os ídolos da casa de Israel, pintados na parede em todo o redor.

11 Estavam em pé diante deles setenta homens dos anciãos da casa de Israel, entre os quais se achava Jaazanias, filho de Safã, tendo cada um na mão o seu incensário; e subiu o odor da nuvem de incenso.

12 Então disse-me: Filho do homem, viste o que fazem nas trevas os anciãos da casa de Israel, cada um nas suas câmaras de imagens? pois dizem: Jeová não nos vê; Jeová abandonou a terra.

13 Também me disse: Ainda tornarás a ver outras grandes abominações que eles estão fazendo.

14 Levou-me à entrada da porta da casa de Jeová, que olha para o norte; eis que estavam ali sentadas as mulheres, chorando a Tamuz.

15 Disse-me: Vês isto, filho do homem? Ainda tornarás a ver maiores abominações do que estas.

16 Levou-me ao átrio interior da casa de Jeová e eis que se achavam à porta do templo de Jeová, entre o pórtico e o altar, uns vinte e cinco homens, que tinham as costas voltadas para o templo de Jeová, e virados os seus rostos para o oriente; e estavam adorando o sol virados para o oriente.

17 Então me disse: Vês isto, filho do homem? Acaso é isto coisa de pouca monta para a casa de Israel, o fazerem eles as abominações que fazem aqui? pois encheram de violência a terra, e tornaram para me provocarem à ira. Eis que eles chegam o ramo ao seu nariz.

18 Por isso também eu os tratarei com furor; os meus olhos não pouparão, nem mostrarei piedade. Ainda que me gritem aos ouvidos em alta voz, contudo não os ouvirei.

1 Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.

2 Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.

3 Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

4 Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.

5 Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.

6 Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.

7 Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.

8 Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.

9 Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!

10 Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

11 Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.

12 Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

13 Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.

14 Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus*. / {* en babylonisk avgud som svarer til grekernes Adonis.}

15 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.

16 Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.

17 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese*. / {* så gjorde perserne når de bad til solen.}

18 Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.