1 The fool hath said in his heart, There is no God.
They are corrupt, they have done abominable works;
There is none that doeth good.
2 Jehovah looked down from heaven upon the children of men,
To see if there were any that did understand,
That did seek after God.
3 They are all gone aside; they are together become filthy;
There is none that doeth good, no, not one.
4 Have all the workers of iniquity no knowledge,
Who eat up my people as they eat bread,
And call not upon Jehovah?
5 There were they in great fear;
For God is in the generation of the righteous.
6 Ye put to shame the counsel of the poor,
Because Jehovah is his refuge.
7 Oh that the salvation of Israel were come out of Zion!
When Jehovah bringeth back the captivity of his people,
Then shall Jacob rejoice, and Israel shall be glad.
Domínio Público. Esta tradução bíblica de domínio público é trazida a você por cortesia de eBible.org.
1 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.2 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.4 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.5 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.6 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.7 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.