1 I love thee, O Jehovah, my strength.
2 Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer;
My God, my rock, in whom I will take refuge;
My shield, and the horn of my salvation, my high tower.
3 I will call upon Jehovah, who is worthy to be praised:
So shall I be saved from mine enemies.
4 The cords of death compassed me,
And the floods of ungodliness made me afraid.
5 The cords of Sheol were round about me;
The snares of death came upon me.
6 In my distress I called upon Jehovah,
And cried unto my God:
He heard my voice out of his temple,
And my cry before him came into his ears.
7 Then the earth shook and trembled;
The foundations also of the mountains quaked
And were shaken, because he was wroth.
8 There went up a smoke out of his nostrils,
And fire out of his mouth devoured:
Coals were kindled by it.
9 He bowed the heavens also, and came down;
And thick darkness was under his feet.
10 And he rode upon a cherub, and did fly;
Yea, he soared upon the wings of the wind.
11 He made darkness his hiding-place, his pavilion round about him,
Darkness of waters, thick clouds of the skies.
12 At the brightness before him his thick clouds passed,
Hailstones and coals of fire.
13 Jehovah also thundered in the heavens,
And the Most High uttered his voice,
Hailstones and coals of fire.
14 And he sent out his arrows, and scattered them;
Yea, lightnings manifold, and discomfited them.
15 Then the channels of waters appeared,
And the foundations of the world were laid bare,
At thy rebuke, O Jehovah,
At the blast of the breath of thy nostrils.
16 He sent from on high, he took me;
He drew me out of many waters.
17 He delivered me from my strong enemy,
And from them that hated me; for they were too mighty for me.
18 They came upon me in the day of my calamity;
But Jehovah was my stay.
19 He brought me forth also into a large place;
He delivered me, because he delighted in me.
20 Jehovah hath rewarded me according to my righteousness;
According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For I have kept the ways of Jehovah,
And have not wickedly departed from my God.
22 For all his ordinances were before me,
And I put not away his statutes from me.
23 I was also perfect with him,
And I kept myself from mine iniquity.
24 Therefore hath Jehovah recompensed me according to my righteousness,
According to the cleanness of my hands in his eyesight.
25 With the merciful thou wilt show thyself merciful;
With the perfect man thou wilt show thyself perfect;
26 With the pure thou wilt show thyself pure;
And with the perverse thou wilt show thyself froward.
27 For thou wilt save the afflicted people;
But the haughty eyes thou wilt bring down.
28 For thou wilt light my lamp:
Jehovah my God will lighten my darkness.
29 For by thee I run upon a troop;
And by my God do I leap over a wall.
30 As for God, his way is perfect:
The word of Jehovah is tried;
He is a shield unto all them that take refuge in him.
31 For who is God, save Jehovah?
And who is a rock, besides our God,
32 The God that girdeth me with strength,
And maketh my way perfect?
33 He maketh my feet like hinds’ feet:
And setteth me upon my high places.
34 He teacheth my hands to war;
So that mine arms do bend a bow of brass.
35 Thou hast also given me the shield of thy salvation;
And thy right hand hath holden me up,
And thy gentleness hath made me great.
36 Thou hast enlarged my steps under me,
And my feet have not slipped.
37 I will pursue mine enemies, and overtake them;
Neither will I turn again till they are consumed.
38 I will smite them through, so that they shall not be able to rise:
They shall fall under my feet.
39 For thou hast girded me with strength unto the battle:
Thou hast subdued under me those that rose up against me.
40 Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me,
That I might cut off them that hate me.
41 They cried, but there was none to save;
Even unto Jehovah, but he answered them not.
42 Then did I beat them small as the dust before the wind;
I did cast them out as the mire of the streets.
43 Thou hast delivered me from the strivings of the people;
Thou hast made me the head of the nations:
A people whom I have not known shall serve me.
44 As soon as they hear of me they shall obey me;
The foreigners shall submit themselves unto me.
45 The foreigners shall fade away,
And shall come trembling out of their close places.
46 Jehovah liveth; and blessed be my rock;
And exalted be the God of my salvation,
47 Even the God that executeth vengeance for me,
And subdueth peoples under me.
48 He rescueth me from mine enemies;
Yea, thou liftest me up above them that rise up against me;
Thou deliverest me from the violent man.
49 Therefore I will give thanks unto thee, O Jehovah, among the nations,
And will sing praises unto thy name.
50 Great deliverance giveth he to his king,
And showeth lovingkindness to his anointed,
To David and to his seed, for evermore.
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.