1 To the chief music-maker; put to Jonath elem rehokim. Of David. Michtam. When the Philistines took him in Gath. 2 \56:1\Have mercy on me, O God, for man is attempting my destruction; every day he makes cruel attacks against me.3 \56:2\My haters are ever ready to put an end to me; great numbers are lifting themselves up against me.4 \56:3\In the time of my fear, I will have faith in you.5 \56:4\In God will I give praise to his word; in God have I put my hope; I will have no fear of what flesh may do to me.6 \56:5\Every day they make wrong use of my words; all their thoughts are against me for evil.7 \56:6\They come together, they are waiting in secret places, they take note of my steps, they are waiting for my soul.8 \56:7\By evil-doing they will not get free from punishment. In wrath, O God, let the peoples be made low.9 \56:8\You have seen my wanderings; put the drops from my eyes into your bottle; are they not in your record?10 \56:9\When I send up my cry to you, my haters will be turned back; I am certain of this, for God is with me.11 \56:10\In God will I give praise to his word; in the Lord will I give praise to his word.12 \56:11\In God have I put my hope, I will have no fear of what man may do to me.13 \56:12\I keep the memory of my debt to you, O God; I will give you the offerings of praise.14 \56:13\Because you have taken my soul from the power of death; and kept my feet from falling, so that I may be walking before God in the light of life.

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.