1 To the chief music-maker; put to the Gittith A Psalm. Of the sons of Korah. 2 \84:1\How dear are your tents, O Lord of armies!3 \84:2\The passion of my soul's desire is for the house of the Lord; my heart and my flesh are crying out for the living God.4 \84:3\The little birds have places for themselves, where they may put their young, even your altars, O Lord of armies, my King and my God.5 \84:4\Happy are they whose resting-place is in your house: they will still be praising you. (Selah.)6 \84:5\Happy is the man whose strength is in you; in whose heart are the highways to Zion.7 \84:6\Going through the valley of balsam-trees, they make it a place of springs; it is clothed with blessings by the early rain.8 \84:7\They go from strength to strength; every one of them comes before God in Zion.9 \84:8\O Lord God of armies, let my prayer come to you: give ear, O God of Jacob. (Selah.)10 \84:9\O God, let your eyes be on him who is our safe cover, and let your heart be turned to your king.11 \84:10\For a day in your house is better than a thousand. It is better to be a door-keeper in the house of my God, than to be living in the tents of sin.12 \84:11\The Lord God is our sun and our strength: the Lord will give grace and glory: he will not keep back any good thing from those whose ways are upright.13 \84:12\O Lord of armies, happy is the man whose hope is in you.

1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.