1 Jes 35,4;Nah 1,2Herre, du er en Gud som tar hevn.
Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
2 7,7Reis deg, du jordens dommer,
la de hovmodige få det de fortjener!
3 6,4+ 94,3 urettferdige Det hebr. ordet kan også oversettes «lovløse», jf. v. 13. >1,1. Hvor lenge, Herre?
Hvor lenge skal de urettferdige juble?
4 73,8ffDe taler en strøm av frekke ord,
alle som gjør urett, skryter.
5 Folket ditt knuser de, Herre,
de kuer din eiendom.
6 2 Mos 22,20f;5 Mos 24,17ffEnker og innflyttere dreper de,
og farløse myrder de.
7 10,11+De sier: «Herren ser det ikke,
Jakobs Gud merker det ikke.»
8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!
Dårer, når skal dere forstå?
9 Ordsp 20,12Hører ikke han som plantet øret,
ser ikke han som formet øyet?
10 Refser ikke han som tukter folkene,
han som gir menneskene kunnskap?
11 39,6+.12Herren kjenner menneskenes tanker,
han vet at de er tomme.
12 Job 5,17;Ordsp 3,11f;Hebr 12,5ff;Åp 3,19Salig er den du tukter, Herre,
den du underviser i din lov.
13 Du vil gi ham ro uten onde dager
til graven er gravd for den lovløse.
14 1 Sam 12,22;Rom 11,1fHerren forkaster ikke sitt folk
og forlater ikke sin eiendom.
15 Retten skal igjen bli rettferdig,
og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,
hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
17 124,1ff 94,17 stillhetens land dødsriket. Hvis ikke Herren var min hjelper,
bodde jeg snart i stillhetens land.
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,
så holder din godhet meg oppe, Herre.
19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,
har min sjel glede av din trøst.
20 94,20 ondskaps trone urettferdig styre. Jf. v. 6.21. Kan ondskaps trone være din venn,
den som gjør urett til lov?
21 De slår seg sammen mot den rettferdige
og dømmer den uskyldige.
22 18,3+Men Herren ble mitt vern,
min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
23 7,17Han lot deres urett ramme dem selv
og gjorde ende på dem i deres ondskap.
Herren vår Gud gjorde ende på dem.