1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
2 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
3 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
5 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
8 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
24 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
25 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
26 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
27 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
28 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
30 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
31 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
32 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
33 og hele byen var samlet for døren.
34 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
35 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
36 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
38 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
39 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
40 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
41 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
43 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
45 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
1 Commencement de l'Évangile de JÉSUS-CHRIST, Fils de Dieu.
2 Conformément à ce qui avait été écrit dans les prophètes: Voici, j'envoie mon messager devant ta face, qui préparera le chemin devant toi:
3 Voix de celui qui crie dans le désert: Préparez le chemin de l’Éternel; aplanissez ses sentiers.
4 Jean lavait d'eau dans le désert, et prêchait la consécration de la repentance, pour la rémission des péchés.
5 Et toute la Judée et les habitants de Jérusalem allaient à lui, et ils étaient tous consacrés par lui dans le fleuve du Jourdain, en confessant leurs péchés.
6 Jean était vêtu de poils de chameau, il avait une ceinture de cuir autour de ses reins, et il se nourrissait de sauterelles et de miel sauvage.
7 Et il prêchait en disant: Il en vient un après moi, qui est plus puissant que moi, et dont je ne suis pas digne, en me baissant, de délier la courroie des sandales.
8 Pour moi je vous ai consacrés d'eau, mais lui vous introduira dans le Saint-Esprit.
9 Il arriva, en ce temps-là, que Jésus vint de Nazareth de Galilée, et il fut consacré par Jean dans le Jourdain.
10 Et aussitôt, comme il sortait de la rive d'eau, il vit les cieux s'ouvrir et le Saint-Esprit s'abaisser sur lui comme une colombe.
11 Et une voix vint des cieux, qui dit: Tu es mon Fils bien-aimé, en qui JE SUIS pleinement satisfait.
12 Et aussitôt l'Esprit poussa Jésus au désert.
13 Et il fut là au désert quarante jours, étant tenté par l’adversaire; et il était avec les bêtes sauvages, et les anges le servaient.
14 Or, après que Jean eut été mis en prison, Jésus s'en alla en Galilée, prêchant l'Évangile de la Souveraineté de Dieu, et disant:
15 Le temps est accompli, et la Royauté de Dieu est imminente. Repentez-vous et croyez à l'Évangile.
16 Or, comme il marchait le long de la mer de Galilée, il vit Simon et André son frère, qui jetaient leurs filets dans la mer; car ils étaient pêcheurs.
17 Alors Jésus leur dit: Suivez-moi, et je vous ferai pêcheurs d'hommes.
18 Et aussitôt, laissant leurs filets, ils le suivirent.
19 Et de là passant un peu plus avant, il vit dans une barque Jacques, fils de Zébédée, et Jean son frère, qui raccommodaient leurs filets.
20 Au même instant il les appela; et eux, laissant Zébédée leur père dans la barque avec les ouvriers, le suivirent.
21 Ensuite ils entrèrent à Capernaüm; et Jésus, étant d'abord entré dans la synagogue le jour du sabbat, y enseignait.
22 Et ils étaient étonnés de sa doctrine; car il les enseignait comme ayant autorité, et non pas comme les scribes.
23 Or, il se trouva dans leur synagogue un homme obsédé d'un esprit haineux, qui s'écria, et dit:
24 Ah! qu'y a-t-il entre toi et nous, Jésus de Nazareth? Es-tu venu pour nous perdre? Je sais qui tu es; le Saint de Dieu.
25 Mais Jésus le tança en disant: Tais-toi, et sors de lui.
26 Alors l'esprit haineux l'agitant avec violence et jetant un grand cri, sortit de lui.
27 Et ils furent tous étonnés, de sorte qu'ils se demandaient entre eux: Qu'est-ce que ceci? Quelle est cette nouvelle doctrine? Car il commande avec autorité même aux esprits haineux, et ils lui obéissent.
28 Et sa réputation se répandit aussitôt par toute la contrée des environs de la Galilée.
29 Aussitôt après, étant sortis de la synagogue, ils vinrent avec Jacques et Jean dans la maison de Simon et d'André.
30 Or, la belle-mère de Simon était au lit, malade de la fièvre; et aussitôt ils lui parlèrent d'elle.
31 Alors s'approchant, il la fit lever en la prenant par la main; et au même instant la fièvre la quitta, et elle les servit.
32 Sur le soir, quand le soleil fut couché, ils lui amenèrent tous les malades, et ceux qui furent obsédé de contradictions.
33 Et toute la ville était assemblée à la porte de la maison.
34 Et il guérit plusieurs malades de diverses maladies, et il chassa plusieurs contradictions, ne leur permettant pas de dire qu'ils le connaissaient.
35 Le matin, comme il faisait encore fort obscur, s'étant levé, il sortit et s'en alla dans un lieu écarté; et il y priait.
36 Et Simon, et ceux qui étaient avec lui allèrent à sa recherche.
37 Et l'ayant trouvé, ils lui dirent: Tous te cherchent.
38 Et il leur dit: Allons dans les villages voisins, afin que j'y prêche aussi; car c'est pour cela que JE SUIS venu.
39 Et il prêchait dans leurs synagogues, par toute la Galilée, et il chassait les contradictions.
40 Et un lépreux vint à lui, se jeta à genoux, le pria et lui dit: Si tu veux, tu peux me rendre net.
41 Et Jésus, ému de compassion, étendit la main, le toucha, et lui dit: Je le veux, sois net.
42 Et dès qu'il eut dit cela, la lèpre quitta aussitôt cet homme, et il fut net.
43 Et Jésus le renvoya aussitôt avec de sévères recommandations, et lui dit:
44 Garde-toi d'en rien dire à personne; mais va-t'en et montre-toi au sacrificateur, et offre pour ta purification ce que Moïse a commandé, afin que cela leur serve de témoignage.
45 Mais cet homme étant sorti, se mit à publier hautement la chose et à la divulguer, en sorte que Jésus ne pouvait plus entrer ouvertement dans la ville; mais il se tenait dehors dans des lieux écartés, et de toutes parts on venait à lui.