1 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

13 De ropte igjen: Korsfest ham!

14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.

26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

30 frels dig selv og stig ned av korset!

31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.

1 Dès qu'il fut jour, les principaux sacrificateurs, avec les anciens et les scribes, et tout le sanhédrin ayant délibéré, emmenèrent Jésus lié, et le livrèrent à Pilate.

2 Et Pilate lui demanda: Es-tu le Roi des Juifs? Jésus lui répondit: Tu le dis.

3 Et les principaux sacrificateurs l'accusaient de plusieurs choses.

4 Mais Pilate l'interrogea encore et lui dit: Ne réponds-tu rien? Vois combien de choses ils avancent contre toi.

5 Mais Jésus ne répondit plus rien, de sorte que Pilate en était surpris.

6 Or, il avait coutume de relâcher, à chaque fête, celui des prisonniers que le peuple demandait.

7 Et il y avait en prison un nommé Barabbas avec ses complices qui avaient commis un meurtre dans une sédition.

8 Et le peuple se mit à demander, avec de grands cris, qu'il leur fît comme il leur avait toujours fait.

9 Pilate leur répondit: Voulez-vous que je vous relâche le Roi des Juifs?

10 Car il savait que c'était par envie que les principaux sacrificateurs l'avaient livré.

11 Mais les principaux sacrificateurs incitèrent le peuple à demander qu'il leur relâchât plutôt Barabbas.

12 Et Pilate, reprenant la parole, leur dit: Que voulez-vous donc que je fasse de celui que vous appelez le Roi des Juifs?

13 Et ils crièrent de nouveau: Crucifie-le.

14 Et Pilate leur dit: Mais quel mal a-t-il fait? Et ils crièrent encore plus fort: Crucifie-le.

15 Pilate donc, voulant contenter le peuple, leur relâcha Barabbas; et après avoir fait fouetter Jésus, il le livra pour être crucifié.

16 Alors les soldats l'emmenèrent dans l'intérieur du palais, c'est-à-dire au prétoire, et ils y assemblèrent toute la cohorte;

17 Et ils le revêtirent d'un manteau de pourpre, et lui mirent sur la tête une couronne d'épines qu'ils avaient tressées;

18 Et ils se mirent à le saluer, en disant: Salut, Roi des Juifs!

19 Et ils lui frappaient la tête avec une canne, et ils crachaient contre lui, et se mettant à genoux, ils se prosternaient devant lui.

20 Après s'être moqués de lui, ils lui ôtèrent le manteau de pourpre, et lui ayant remis ses habits, ils l'emmenèrent pour le crucifier.

21 Et un certain homme de Cyrène, nommé Simon, père d'Alexandre et de Rufus, passant par là en revenant des champs, ils le contraignirent de porter la croix de Jésus.

22 Et ils le conduisirent au lieu appelé Golgotha, c'est-à-dire, la place du Crâne.

23 Et ils lui présentèrent à boire du vin mêlé avec de la myrrhe; mais il n'en but point.

24 Et après l'avoir crucifié, ils partagèrent ses habits, jetant le sort à qui en emporterait une part.

25 Il était la troisième heure quand ils le crucifièrent.

26 Et le sujet de sa condamnation était marqué par cet écriteau: LE ROI DES JUIFS.

27 Ils crucifièrent aussi avec lui deux brigands, l'un à sa droite, et l'autre à sa gauche.

28 Ainsi cette parole de l'Écriture fut accomplie: Il a été mis au rang des malfaiteurs.

29 Et ceux qui passaient par là lui disaient des outrages, hochant la tête et disant: Hé! toi, qui détruis le temple, et qui le rebâtis en trois jours;

30 Sauve-toi toi-même, et descends de la croix.

31 De même aussi les principaux sacrificateurs et les scribes disaient entre eux, en se moquant: Il a sauvé les autres, il ne peut se sauver lui-même.

32 Que le Christ, le Roi d'Israël, descende maintenant de la croix, afin que nous le voyions, et que nous croyions. Et ceux qui étaient crucifiés avec lui, lui disaient aussi des outrages.

33 Quand vint la sixième heure, il y eut des ténèbres sur toute la terre, jusqu'à la neuvième heure.

34 Et à la neuvième heure Jésus s'écria d'une voix forte: Éloï, Éloï, lamma sabachthani ! C'est-à-dire: Mon Dieu, mon Dieu, à ceci tu m'as désigné !

35 Et quelques-uns de ceux qui étaient présents, l'ayant entendu, disaient: Voilà qu'il appelle Élie.

36 Et l'un d'eux courut, emplit une éponge de vinaigre, la mit au bout d'un roseau, et la lui présenta pour boire, en disant: Laissez; voyons si Élie viendra le descendre de la croix.

37 Alors Jésus, ayant jeté un grand cri, rendit l'esprit.

38 Et le voile du temple se déchira en deux, du haut en bas.

39 Et le centenier, qui était vis-à-vis de lui, voyant qu'il avait expiré en criant ainsi, dit: Cet homme était véritablement Fils de Dieu.

40 Il y avait aussi des femmes qui regardaient de loin, parmi lesquelles étaient Marie de Magdala, et Marie, mère de Jacques le petit et de Joses, et Salomé,

41 Qui le suivaient et le servaient lorsqu'il était en Galilée, et plusieurs autres qui étaient montées avec lui à Jérusalem.

42 Comme il était déjà tard, et que c'était le jour de la préparation, c'est-à-dire, la veille du sabbat annuel,

43 Joseph d'Arimathée, conseiller fort considéré, qui attendait aussi le royaume de Dieu, vint avec hardiesse vers Pilate, et lui demanda le corps de Jésus.

44 Pilate s'étonna qu'il fût déjà mort; et ayant appelé le centenier, il lui demanda s'il y avait longtemps qu'il était mort.

45 Et l'ayant appris du centenier, il donna le corps à Joseph.

46 Et Joseph ayant acheté un linceul, le descendit de la croix, l'enveloppa dans ce linceul, et le mit dans un sépulcre qui était taillé dans le roc; et il roula une pierre à l'entrée du sépulcre.

47 Et Marie de Magdala et Marie, mère de Joses, regardaient où on le mettait.