1 Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.
2 Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.
3 Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;
4 og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.
5 Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.
6 Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
7 Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?
8 Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?
9 Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?
10 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:
11 Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
12 Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
13 Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.
14 Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
15 Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.
16 Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!
17 Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
18 Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
19 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.
20 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.
21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!
23 Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.
24 Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
25 Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,
26 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?
27 Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.
28 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
1 Quelques jours après, Jésus revint à Capernaüm, et on entendit dire qu'il était dans la maison.
2 Et aussitôt tant de gens s'y assemblèrent, que même l'espace qui était devant la porte ne pouvait les contenir; et il leur annonçait la Parole de Dieu.
3 Alors il vint à lui des gens qui lui présentèrent un paralytique, porté par quatre hommes.
4 Mais ne pouvant approcher de lui à cause de la foule, ils découvrirent le toit de la maison où il était; et l'ayant percé, ils descendirent la civière où le paralytique était couché.
5 Alors Jésus, voyant leur foi, dit au paralytique: Mon fils, tes péchés te sont pardonnés.
6 Et quelques scribes, qui étaient assis là, raisonnaient ainsi en leurs cœurs:
7 Pourquoi cet homme prononce-t-il ainsi des blasphèmes? Qui peut pardonner les péchés que Dieu seul?
8 Et Jésus ayant connu aussitôt, par son esprit, qu'ils raisonnaient ainsi en eux-mêmes, leur dit: Pourquoi avez-vous ces pensées dans vos cœurs?
9 Lequel est le plus aisé, de dire à ce paralytique: Tes péchés te sont pardonnés, ou de lui dire: Lève-toi, et prends ta civière, et marche?
10 Or, afin que vous sachiez que le Fils de l'homme a sur la terre le pouvoir de pardonner les péchés, il dit au paralytique:
11 Je te dis: Lève-toi, et prends ta civière, et rentre chez-toi.
12 Et aussitôt il se leva, et s'étant chargé de sa civière, il sortit, en la présence de tout le monde, de sorte qu'ils furent tous dans l'étonnement, et qu'ils glorifièrent Dieu, disant: Nous n'avons jamais rien vue de pareil.
13 Alors Jésus retourna du côté de la mer; et tout le peuple venait à lui, et il les enseignait.
14 Et en passant, il vit Lévi, fils d'Alphée, assis au bureau des impôts; et il lui dit: Suis-moi. Et lui, s'étant levé, le suivit.
15 Jésus étant à table dans la maison de cet homme, plusieurs péagers et gens de mauvaise vie se mirent aussi à table avec Jésus et ses disciples; car il y en avait beaucoup qui l'avaient suivi.
16 Et les scribes et les pharisiens, voyant qu'il mangeait avec les péagers et les gens de mauvaise vie, disaient à ses disciples: Pourquoi mange-t-il et boit-il avec les péagers et les gens de mauvaise vie?
17 Et Jésus ayant entendu cela, leur dit: Ce ne sont pas ceux qui sont en santé qui ont besoin de médecin, mais ceux qui se portent mal; JE SUIS venu appeler à la repentance non les justes, mais les pécheurs.
18 Or les disciples de Jean et des pharisiens jeûnaient souvent, et ils vinrent à Jésus et lui dirent: D'où vient que les disciples de Jean et des pharisiens jeûnent, et que tes disciples ne jeûnent point?
19 Et Jésus leur dit: Les amis de l'Époux peuvent-ils jeûner pendant que l'Époux est avec eux? Tout le temps qu'ils ont l'Époux avec eux ils ne peuvent jeûner.
20 Mais des jours viendront que l'Époux leur sera ôté, et alors ils jeûneront dans ces jours-là.
21 Personne ne coud une pièce de drap neuf à un vieux vêtement; autrement le morceau neuf emporterait le vieux, et la déchirure serait plus grande.
22 De même, personne ne met le vin nouveau dans de vielles outres; autrement le vin nouveau rompt les outres, et le vin se répand, et les outres se perdent; mais le vin nouveau doit être mis dans des outres neuves.
23 Et il arriva, comme Jésus passait par un champs de blés un jour de sabbat, que ses disciples, en marchant, se mirent à arracher des épis.
24 Et les pharisiens lui dirent: Regarde, pourquoi font-ils ce qui n'est pas permis dans les jours de sabbat?
25 Mais il leur dit: N'avez-vous jamais lu ce que fit David, quand il fut dans la nécessité et qu'il eut faim, lui et ceux qui étaient avec lui?
26 Comment il entra dans la maison de Dieu, au temps d'Abiathar, souverain sacrificateur, et mangea les pains de proposition, qu'il n'était permis de manger qu'aux sacrificateurs, et en donna aussi à ceux qui étaient avec lui.
27 Puis il leur dit: Le sabbat a été fait pour l'homme, non pas l'homme pour le sabbat.
28 Ainsi le Fils de l'homme est Maître même du sabbat.