1 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
2 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
3 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
4 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
5 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
6 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
7 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
8 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
12 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
13 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
14 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
15 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
16 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
17 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
18 Men bed at det ikke må skje om vinteren!
19 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
20 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
21 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
22 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
23 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
24 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
28 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
29 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
30 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
33 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
34 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
35 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
36 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
37 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
1 Comme Jésus sortait du temple, un de ses disciples lui dit: Maître, regarde quelles espèces de pierres et quels bâtiments se trouvent ici !
2 Et Jésus, répondant, lui dit: Tu vois ces grands bâtiments; il n'y restera pas pierre sur pierre qui ne soit renversée.
3 Et comme il était assis sur le mont des Oliviers, vis-à-vis du temple, Pierre, Jacques, Jean et André lui demandèrent en particulier:
4 Dis-nous quand ces choses arriveront, et quel sera le signe de leur prochain accomplissement?
5 Alors Jésus, répondant, se mit à dire: Prenez garde que personne ne vous séduise.
6 Car plusieurs viendront en mon nom, et diront: Je suis le Christ; et ils en séduiront plusieurs.
7 Or, quand vous entendrez parler de guerres et de bruits de guerres, ne vous troublez point; car il faut que ces choses arrivent; mais ce ne sera pas encore la fin.
8 Car une nation s'élèvera contre une autre nation, et un royaume contre un autre royaume; et il y aura des tremblements de terre en divers lieux, et des famines et des troubles. Ces choses sont le commencement des douleurs.
9 Mais prenez garde à vous-mêmes; car ils vous porteront devant les tribunaux et les synagogues; vous serez fouettés, et vous comparaîtrez devant les gouverneurs et les rois, à cause de moi, pour me rendre témoignage devant eux.
10 Mais il faut que l'Évangile soit auparavant prêché à toutes les nations.
11 Or, quand ils vous mèneront pour vous livrer, ne soyez point en peine par avance de ce que vous aurez à dire, et ne le méditez point; mais dites ce qui vous sera inspiré à cette heure-là; car ce ne sera pas vous qui parlerez, mais le Saint-Esprit.
12 Or, le frère livrera son frère à la mort, et le père son enfant; et les enfants se lèveront contre leurs pères et leurs mères, et les feront mourir.
13 Et vous serez haïs de tous à cause de mon nom, mais celui qui persévérera jusqu'à la fin, sera délivré.
14 Or, quand vous verrez l'abomination de la désolation, dont le prophète Daniel a parlé, établie où elle ne doit pas être -que celui qui le lit y fasse attention; alors, que ceux qui sont en Judée, s'enfuient dans les montagnes;
15 Et que celui qui est sur le toit ne descende point dans la maison, et n'y entre point pour emporter quoi que ce soit de sa maison;
16 Et que celui qui est aux champs, ne retourne point en arrière pour emporter son manteau.
17 Malheur aux femmes qui seront enceintes, et à celles qui allaiteront en ces jours-là.
18 Priez que votre fuite n'arrive point en hiver.
19 Car il y aura en ces jours-là une telle affliction, que, depuis le commencement du monde, que Dieu a créé, jusqu'à maintenant, il n'y en a point eu et il n'y en aura jamais de semblable.
20 Et si le Seigneur n'avait abrégé ces jours-là, aucune chair n'eût échappé; mais il a abrégé ces jours à cause des élus qu'il a choisis.
21 Alors, si quelqu'un vous dit: Voici, le Christ est ici; ou, il est là; ne le croyez point.
22 Car de faux oints et de faux prédicateurs s'élèveront, et accompliront des signes et des prodiges pour séduire même les élus, si c'était possible.
23 Mais prenez-y garde; voici, je vous ai tout prédit.
24 En ces jours-là, après cette tribulation, le soleil sera obscurci, la lune ne donnera point sa lumière;
25 Les étoiles du ciel tomberont, et les puissances qui sont dans les cieux seront ébranlées.
26 Et alors on verra le Fils de l'homme venir sur les nuées, avec une grande puissance et une grande gloire;
27 Et il enverra ses anges pour rassembler ses élus des quatre vents, depuis les extrémités de la terre jusqu'aux extrémités du ciel.
28 Apprenez ceci par la comparaison tirée du figuier: Quand ses rameaux commencent à être tendres, et que ses feuilles poussent, vous connaissez que l'été est proche.
29 Vous de même quand vous verrez arriver ces choses, sachez que cela est proche et à la porte.
30 Je vous dis en vérité, que cette postérité ne passera point, que toutes ces choses n'arrivent.
31 Le ciel et la terre passeront; mais mes paroles ne passeront point.
32 Pour ce qui est de ce jour et de l'heure, personne ne les connaît, ni les anges qui sont dans le ciel, ni le Fils; mais seulement le Père.
33 Prenez garde, veillez et priez; car vous ne savez quand ce temps viendra.
34 Il en est comme d'un homme qui, allant en voyage, laisse sa maison, et en donne la direction à ses serviteurs, marquant à chacun sa tâche, et qui ordonne au portier d'être vigilant.
35 Veillez donc, car vous ne savez pas quand le maître de la maison viendra, ou le soir, ou à minuit, ou au chant du coq ou le matin;
36 De peur qu'arrivant tout à coup il ne vous trouve endormis.
37 Or, ce que je vous dis, je le dis à tous: Veillez.