1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.

6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.

29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.

30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.

31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.

34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.

35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?

36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!

38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

53 Og de gikk hver til sitt.

1 And after these things Jesus walked in Galilee: for he would not walk in Judæa, because the Jews sought to kill him. 2 Now the feast of the Jews, the feast of tabernacles, was at hand. 3 His brethren therefore said unto him, Depart hence, and go into Judæa, that thy disciples also may behold thy works which thou doest. 4 For no man doeth anything in secret, and himself seeketh to be known openly. If thou doest these things, manifest thyself to the world. 5 For even his brethren did not believe on him. 6 Jesus therefore saith unto them, My time is not yet come; but your time is always ready. 7 The world cannot hate you; but me it hateth, because I testify of it, that its works are evil. 8 Go ye up unto the feast: I go not up unto this feast; because my time is not yet fulfilled. 9 And having said these things unto them, he abode still in Galilee.

10 But when his brethren were gone up unto the feast, then went he also up, not publicly, but as it were in secret. 11 The Jews therefore sought him at the feast, and said, Where is he? 12 And there was much murmuring among the multitudes concerning him: some said, He is a good man; others said, Not so, but he leadeth the multitude astray. 13 Yet no man spake openly of him for fear of the Jews.

14 But when it was now the midst of the feast Jesus went up into the temple, and taught. 15 The Jews therefore marvelled, saying, How knoweth this man letters, having never learned? 16 Jesus therefore answered them, and said, My teaching is not mine, but his that sent me. 17 If any man willeth to do his will, he shall know of the teaching, whether it is of God, or whether I speak from myself. 18 He that speaketh from himself seeketh his own glory: but he that seeketh the glory of him that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him. 19 Did not Moses give you the law, and yet none of you doeth the law? Why seek ye to kill me? 20 The multitude answered, Thou hast a demon: who seeketh to kill thee? 21 Jesus answered and said unto them, I did one work, and ye all marvel because thereof. 22 Moses hath given you circumcision (not that it is of Moses, but of the fathers); and on the sabbath ye circumcise a man. 23 If a man receiveth circumcision on the sabbath, that the law of Moses may not be broken; are ye wroth with me, because I made a man every whit whole on the sabbath? 24 Judge not according to appearance, but judge righteous judgment.

25 Some therefore of them of Jerusalem said, Is not this he whom they seek to kill? 26 And lo, he speaketh openly, and they say nothing unto him. Can it be that the rulers indeed know that this is the Christ? 27 Howbeit we know this man whence he is: but when the Christ cometh, no one knoweth whence he is. 28 Jesus therefore cried in the temple, teaching and saying, Ye both know me, and know whence I am; and I am not come of myself, but he that sent me is true, whom ye know not. 29 I know him; because I am from him, and he sent me. 30 They sought therefore to take him: and no man laid his hand on him, because his hour was not yet come. 31 But of the multitude many believed on him; and they said, When the Christ shall come, will he do more signs than those which this man hath done? 32 The Pharisees heard the multitude murmuring these things concerning him; and the chief priests and the Pharisees sent officers to take him. 33 Jesus therefore said, Yet a little while am I with you, and I go unto him that sent me. 34 Ye shall seek me, and shall not find me: and where I am, ye cannot come. 35 The Jews therefore said among themselves, Whither will this man go that we shall not find him? will he go unto the Dispersion among the Greeks, and teach the Greeks? 36 What is this word that he said, Ye shall seek me, and shall not find me; and where I am, ye cannot come?

37 Now on the last day, the great day of the feast, Jesus stood and cried, saying, If any man thirst, let him come unto me and drink. 38 He that believeth on me, as the scripture hath said, from within him shall flow rivers of living water. 39 But this spake he of the Spirit, which they that believed on him were to receive: for the Spirit was not yet given; because Jesus was not yet glorified. 40 Some of the multitude therefore, when they heard these words, said, This is of a truth the prophet. 41 Others said, This is the Christ. But some said, What, doth the Christ come out of Galilee? 42 Hath not the scripture said that the Christ cometh of the seed of David, and from Bethlehem, the village where David was? 43 So there arose a division in the multitude because of him. 44 And some of them would have taken him; but no man laid hands on him.

45 The officers therefore came to the chief priests and Pharisees; and they said unto them, Why did ye not bring him? 46 The officers answered, Never man so spake. 47 The Pharisees therefore answered them, Are ye also led astray? 48 Hath any of the rulers believed on him, or of the Pharisees? 49 But this multitude that knoweth not the law are accursed. 50 Nicodemus saith unto them (he that came to him before, being one of them), 51 Doth our law judge a man, except it first hear from himself and know what he doeth? 52 They answered and said unto him, Art thou also of Galilee? Search, and see that out of Galilee ariseth no prophet.

53 [And they went every man unto his own house: