1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 (129:1) Песнь восхождения. Из глубины взываю к Тебе, Господи.

2 (129:2) Господи! услышь голос мой. Да будут уши Твои внимательны к голосу молений моих.

3 (129:3) Если Ты, Господи, будешь замечать беззакония, – Господи! кто устоит?

4 (129:4) Но у Тебя прощение, да благоговеют пред Тобою.

5 (129:5) Надеюсь на Господа, надеется душа моя; на слово Его уповаю.

6 (129:6) Душа моя ожидает Господа более, нежели стражи – утра, более, нежели стражи – утра.

7 (129:7) Да уповает Израиль на Господа, ибо у Господа милость и многое у Него избавление,

8 (129:8) и Он избавит Израиля от всех беззаконий его.