1 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.
2 Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.
3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.
5 Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.
6 Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.
1 (22:1) Псалом Давида. Господь – Пастырь мой; я ни в чем не буду нуждаться:
2 (22:2) Он покоит меня на злачных пажитях и водит меня к водам тихим,
3 (22:3) подкрепляет душу мою, направляет меня на стези правды ради имени Своего.
4 (22:4) Если я пойду и долиною смертной тени, не убоюсь зла, потому что Ты со мной; Твой жезл и Твой посох – они успокаивают меня.
5 (22:5) Ты приготовил предо мною трапезу в виду врагов моих; умастил елеем голову мою; чаша моя преисполнена.
6 (22:6) Так, благость и милость да сопровождают меня во все дни жизни моей, и я пребуду в доме Господнем многие дни.