1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
21 og da vi har en stor prest over Guds hus,
22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
1 For the law having a shadow of the coming good things -- not the very image of the matters, every year, by the same sacrifices that they offer continually, is never able to make perfect those coming near,
2 since, would they not have ceased to be offered, because of those serving having no more conscience of sins, having once been purified?
3 but in those [sacrifices] is a remembrance of sins every year,
4 for it is impossible for blood of bulls and goats to take away sins.
5 Wherefore, coming into the world, he saith, `Sacrifice and offering Thou didst not will, and a body Thou didst prepare for me,
6 in burnt-offerings, and concerning sin-offerings, Thou didst not delight,
7 then I said, Lo, I come, (in a volume of the book it hath been written concerning me,) to do, O God, Thy will;`
8 saying above -- `Sacrifice, and offering, and burnt-offerings, and concerning sin-offering Thou didst not will, nor delight in,` -- which according to the law are offered --
9 then he said, `Lo, I come to do, O God, Thy will;` he doth take away the first that the second he may establish;
10 in the which will we are having been sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once,
11 and every priest, indeed, hath stood daily serving, and the same sacrifices many times offering, that are never able to take away sins.
12 And He, for sin one sacrifice having offered -- to the end, did sit down on the right hand of God, --
13 as to the rest, expecting till He may place his enemies [as] his footstool,
14 for by one offering he hath perfected to the end those sanctified;
15 and testify to us also doth the Holy Spirit, for after that He hath said before,
16 `This [is] the covenant that I will make with them after those days, saith the Lord, giving My laws on their hearts, and upon their minds I will write them,`
17 and `their sins and their lawlessness I will remember no more;`
18 and where forgiveness of these [is], there is no more offering for sin.
19 Having, therefore, brethren, boldness for the entrance into the holy places, in the blood of Jesus,
20 which way he did initiate for us -- new and living, through the vail, that is, his flesh --
21 and a high priest over the house of God,
22 may we draw near with a true heart, in full assurance of faith, having the hearts sprinkled from an evil conscience, and having the body bathed with pure water;
23 may we hold fast the unwavering profession of the hope, (for faithful [is] He who did promise),
24 and may we consider one another to provoke to love and to good works,
25 not forsaking the assembling of ourselves together, as a custom of certain [is], but exhorting, and so much the more as ye see the day coming nigh.
26 For we -- willfully sinning after the receiving the full knowledge of the truth -- no more for sins doth there remain a sacrifice,
27 but a certain fearful looking for of judgment, and fiery zeal, about to devour the opposers;
28 any one who did set at nought a law of Moses, apart from mercies, by two or three witnesses, doth die,
29 of how much sorer punishment shall he be counted worthy who the Son of God did trample on, and the blood of the covenant did count a common thing, in which he was sanctified, and to the Spirit of the grace did despite?
30 for we have known Him who is saying, `Vengeance [is] Mine, I will recompense, saith the Lord;` and again, `The Lord shall judge His people;` --
31 fearful [is] the falling into the hands of a living God.
32 And call to your remembrance the former days, in which, having been enlightened, ye did endure much conflict of sufferings,
33 partly both with reproaches and tribulations being made spectacles, and partly having become partners of those so living,
34 for also with my bonds ye sympathised, and the robbery of your goods with joy ye did receive, knowing that ye have in yourselves a better substance in the heavens, and an enduring one.
35 Ye may not cast away, then, your boldness, which hath great recompense of reward,
36 for of patience ye have need, that the will of God having done, ye may receive the promise,
37 for yet a very very little, He who is coming will come, and will not tarry;
38 and `the righteous by faith shall live,` and `if he may draw back, My soul hath no pleasure in him,`
39 and we are not of those drawing back to destruction, but of those believing to a preserving of soul.