1 For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham,
2 han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge,
3 som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid.
4 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!
5 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend,
6 så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
7 Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere.
8 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever.
9 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende;
10 for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham.
11 Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis?
12 Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig;
13 for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret;
14 det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester.
15 Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis,
16 som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft;
17 for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.
18 For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig -
19 loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet - og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.
20 Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed -
21 for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis -
22 så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.
23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved;
24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid,
25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.
26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene
27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.
28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
1 For this Melchisedek, king of Salem, priest of God Most High, who did meet Abraham turning back from the smiting of the kings, and did bless him,
2 to whom also a tenth of all did Abraham divide, (first, indeed, being interpreted, `King of righteousness,` and then also, King of Salem, which is, King of Peace,)
3 without father, without mother, without genealogy, having neither beginning of days nor end of life, and being made like to the Son of God, doth remain a priest continually.
4 And see how great this one [is], to whom also a tenth Abraham the patriarch did give out of the best of the spoils,
5 and those, indeed, out of the sons of Levi receiving the priesthood, a command have to take tithes from the people according to the law, that is, their brethren, even though they came forth out of the loins of Abraham;
6 and he who was not reckoned by genealogy of them, received tithes from Abraham, and him having the promises he hath blessed,
7 and apart from all controversy, the less by the better is blessed --
8 and here, indeed, men who die do receive tithes, and there [he], who is testified to that he was living,
9 and so to speak, through Abraham even Levi who is receiving tithes, hath paid tithes,
10 for he was yet in the loins of the father when Melchisedek met him.
11 If indeed, then, perfection were through the Levitical priesthood -- for the people under it had received law -- what further need, according to the order of Melchisedek, for another priest to arise, and not to be called according to the order of Aaron?
12 for the priesthood being changed, of necessity also, of the law a change doth come,
13 for he of whom these things are said in another tribe hath had part, of whom no one gave attendance at the altar,
14 for [it is] evident that out of Judah hath arisen our Lord, in regard to which tribe Moses spake nothing concerning priesthood.
15 And it is yet more abundantly most evident, if according to the similitude of Melchisedek there doth arise another priest,
16 who came not according to the law of a fleshly command, but according to the power of an endless life,
17 for He doth testify -- `Thou [art] a priest -- to the age, according to the order of Melchisedek;`
18 for a disannulling indeed doth come of the command going before because of its weakness, and unprofitableness,
19 (for nothing did the law perfect) and the bringing in of a better hope, through which we draw nigh to God.
20 And inasmuch as [it is] not apart from oath, (for those indeed apart from oath are become priests,
21 and he with an oath through Him who is saying unto him, `The Lord sware, and will not repent, Thou [art] a priest -- to the age, according to the order of Melchisedek;`)
22 by so much of a better covenant hath Jesus become surety,
23 and those indeed are many who have become priests, because by death they are hindered from remaining;
24 and he, because of his remaining -- to the age, hath the priesthood not transient,
25 whence also he is able to save to the very end, those coming through him unto God -- ever living to make intercession for them.
26 For such a chief priest did become us -- kind, harmless, undefiled, separate from the sinners, and become higher than the heavens,
27 who hath no necessity daily, as the chief priests, first for his own sins to offer up sacrifice, then for those of the people; for this he did once, having offered up himself;
28 for the law doth appoint men chief priests, having infirmity, but the word of the oath that [is] after the law [appointeth] the Son -- to the age having been perfected.