46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

46 And Mary said, My soul doth magnify the Lord,

47 And my spirit was glad on God my Saviour,

48 Because He looked on the lowliness of His maid-servant, For, lo, henceforth call me happy shall all the generations,

49 For He who is mighty did to me great things, And holy [is] His name,

50 And His kindness [is] to generations of generations, To those fearing Him,

51 He did powerfully with His arm, He scattered abroad the proud in the thought of their heart,

52 He brought down the mighty from thrones, And He exalted the lowly,

53 The hungry He did fill with good, And the rich He sent away empty,

54 He received again Israel His servant, To remember kindness,

55 As He spake unto our fathers, To Abraham and to his seed -- to the age.